Advokatmekling

Løsning av tvister gjennom rettsapparatet er en tidkrevende, kostbar og ofte smertefull prosess.

De senere år er det, særlig i utlandet, blitt mer og mer vanlig å forsøke å løse tvister i minnelighet gjennom megling (såkalt mediation). Her i landet har vi fra 1997 hatt en prøveordning med såkalt rettsmegling ved en del domstoler, en ordning som innebærer at en dommer bistår partene i å bli enige. Slik megling har vist gode resultater. ”Raskere? Billigere? Vennligere?” er tittelen på en evaluering foretatt for Justisdepartementet av prøveordningen med rettsmegling. Evalueringen viser at megling er en egnet form for tvisteløsning.

Den Norske Advokatforening har vedtatt regler for megling med godkjente advokater som meglere, kalt Advokatmegling. Meglingen gjennomføres ved at partene og deres advokater i fellesskap velger en kvalifisert advokat som leder partene gjennom en meglingsprosess frem mot et minnelig resultat som begge parter aksepterer og mener de kan leve med.

Hva er så fordelene med advokatmegling fremfor domstolsbehandling?

Megling gir partene langt større fleksibilitet i å finne løsninger enn domstolsbehandling. For domstolene skal og kan retten kun ta stilling til de konkrete spørsmål som er brakt inn for domstolen gjennom stevning og tilsvar. Ved megling  derimot kan andre spørsmål eller ”tangeringspunkter” mellom partene tas med i forsøket på å finne en løsning som kan gjøre et forlik mer attraktivt for partene. Man kan fokusere mer på interesser enn på standpunkter og skape muligheter for gjensidige fordeler. Det legges vekt på å se frem-over mer enn å knytte argumentasjonen til fortiden.

Behandling for domstolene er tidkrevende. Det går vanligvis mellom seks måneder og ett år fra stevning blir tatt ut til partene møtes i retten – og det er bare i første instans. Fortsatt uenighet etter avgjørelse i herreds- eller byrett leder ofte til anke som tar ytterligere ett til to år.  Meglingen tar oftest ikke mer enn en dag og det kreves ikke de samme tidkrevende og kostbare forberedelser som for en tvist for domstolene.

Domstolsbehandling er kostbar. Gjennomføring av en prosess for domstolene krever meget omfattende og tidkrevende forberedelser for så vel partene som for deres advokater. Partene får betydelige direkte kostnader til juridisk bistand, og i tillegg kostnader som ikke er like lette å måle for egen innsats. Det er et faktum at en rettssak  ofte stjeler partenes fokus fra det de egentlig skal og bør bruke sin tid og sine tanker til. En rettssak koster svært ofte langt mer enn den ”smaker”, og begge partene blir i realiteten tapere på grunn av valget av tvisteløsning.

Ved advokatmegling vil advokatenes forberedelse være mindre omfattende, og megleren bruker vanligvis mindre enn en dag på forhånd til forberedelser, saksgjennomgang m.v.

Advokatmegling innledes som ovenfor nevnt ved at partene blir enige om å velge en advokat som skal bistå ved meglingen. Det er et hovedpoeng at megleren bare skal bistå partene, idet det er partene selv, ikke megleren eller partenes advokater, som først og fremst skal finne løsningene. Megleren skal være en helt upartisk administrator av forhandlingene og formidler av partenes synspunkter som skal hjelpe til å finne frem til løsninger basert på de riktige faktiske forhold, og med ”trusselen” om en rettslig prøvelse som et overhengende alternativ. Megleren forholder seg i langt større grad direkte til partene enn til deres advokater, selv om advokatene også selvsagt deltar i drøftelsene.

Megleren avgjør ikke tvisten. Han er heller ikke juridisk rådgiver. Der jussen er klar vil han dog kunne påpeke dette som basis for at partene bør ha et grunnlag for en mulig enighet. 

I anledning oppnevnelsen av megler, og før partene møtes, vil megleren som regel be om en kort skriftlig redegjørelse vedlagt de avgjørende dokumentere i saken. Dette skal ikke være en omfattende saksforberedelse eller prosedyre, men en oppsummering av sakens faktiske sider og partenes syn.

Meglingen vil vanligvis innledes med et kort møte mellom partene og deres advokater, der advokatene gis 5-10 minutter på å redegjøre for hovedlinjene i saken, juridisk og faktisk, og der partene selv får noe mer tid til å fremme sine synspunkter. Deretter plasseres gjerne partene med deres advokater i hvert sitt rom, og megleren har møter med partene individuelt og bringer synspunkter i ”skytteltrafikk” mellom  partene. På denne måten avdekkes behov og interesser, alternative løsningsmodeller og konkrete forslag.

Hvilken type saker egner seg for advokatmegling?  Det har vist seg både i utlandet, der megling har vært praktisert i flere år, og ved rettsmegling i Norge, at de fleste saker er egnet for løsning gjennom megling. Dersom utfallet av en tvist ikke er et absolutt enten- eller, og partene rettslig står fritt til å inngå avtaler, vil megling være en alternativ tvisteløsning. I særlig grad har megling kanskje vist seg tjenlig i byggesaker og nabotvister, i saker mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og i saker knyttet til ekteskap og til arv. Men også i selskapsrettslige tvister mellom eiere, tvister knyttet til mangler ved kjøp og salg generelt og andre til dels svært kompliserte sakskomplekser, har megling gitt resultater.   

Under advokatmeglingen har partene full frihet til å avbryte meglingen på et hvilket som helst tidspunkt, og alt som fremkommer under meglingen er konfidensielt. Advokaten som megler kan heller ikke føres som vitne i en senere rettssak om hva som fremkom under meglingen.

Det har vært anført at meglingen forlenger tvisten dersom man ikke kommer til enighet. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Ofte bringes saker inn for domstolene før det forsøkes megling. Meglingen gir også partene en gjennomgåelse, avklaring og ”rendyrking” av saken som ofte forkorter saksforberedelse for domstolene. Endelig kan megling også lede til at deler av tvisten forlikes eller ”skrelles av”, noe som gjør den senere prosess mindre omfattende.

Hvilke hovedgrunner kan anføres for å benytte advokatmegling i en tvist? I den undersøkelsen som er nevnt innledningsvis, knyttet til rettsmegling, understreket de involverte følgende forhold som vesentlige for valget av megling: Raskere avklaring av tvisten, lavere kostnader, større eget bidrag til og påvirkning av innholdet i en løsning, frykten for tap i rettssalen  og mindre publisitet omkring tvisten.

De samme argumenter som her er nevnt, kan anføres for advokatmegling. I tillegg slipper partene den skepsis som til dels er kommet til uttrykk for rettsmegling ved domstolene, nemlig det faktum at det er den samme domstol som har meglet som eventuelt skal dømme i saken dersom meglingen ikke lykkes. Et annet argument som taler for advokat-megling, er at partene kan oppnevne en advokat som har særlige kvalifikasjoner innen det aktuelle rettsområdet og som begge parter har full tillit til.

Nettopp partenes tillit til at megleren er nøytral og har de nødvendige kvalifikasjoner for øvrig, gir meglingen det grunnlag som er avgjørende for å nå frem til et resultat som  begge parter aksepterer.

Artikkelen er publisert i Eurojuris Informerer nr 2 2001