Ny AFP i privat sektor
NY AFP (AVTALEFESTET PENSJON) i privat sektor
Nye vedtekter om rett til AFP (Avtalefestet pensjon) fra 62 års alder ble gjeldende fra 01.05.10 med etterfølgende godkjenning av Arbeidsdepartementet
Den nye ordningen innføres likevel ikke før 01.01.2011
De nye reglene om AFP er knyttet til den såkalte AFP-tilskottsloven som også er endret (Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor) og som korresponderer med de nye vedtektene. Store deler av vedtektene er hentet fra loven. Statstilskuddet utgjør 1/3 av pensjonen etter de nye reglene.
Endringer i form av ny AFP gjelder for privat sektor. Det er imidlertid også noen mindre endringer for offentlig ansatte i form av tilpasninger til de nye bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven. ”Privat sektor” omfatter i denne sammenheng også statlige privatiserte foretak, eksempelvis helseforetakene.
Intensjonen med de nye reglene er å tilpasse AFP-ordningen til endringene som er foretatt i folketrygdens pensjonssystem, både ved at retten til AFP er knyttet til retten til alderspensjon fra folketrygden og ved at det skal være større mulighet til å kombinere pensjon og jobb fra 62 års alder, som også er folketrygdens nye system gjeldende fra 01.01.2011
AFP-reformen er en endring fra en tidsbestemt pensjonsordning mellom 62 og 67 år til et livsvarig tillegg til fleksibel alderspensjon fra 62 år.
Den nye AFP-ordningen
Tilknytning til folketrygdloven
En av hovedforskjellene på gammel og ny AFP er at etter den nye ordningen må en samtidig med AFP-uttak også bruke av alderspensjonen fra folketrygden. Retten til alderspensjonsytelse fra folketrygden vil være etter de nye reglene i folketrygdloven, og oppfyllelse av disse vil være en betingelse for også å ta ut AFP. Hovedendringene i folketrygdloven dreier seg om økt krav om opptjeningsår, og retten til alderpensjon fra folketrygdloven ved 62 års alder beror på hvordan stipulert opptjening vil være ved 67 års alder. Uttak av AFP vil såldes gi redusert utebetaling etter fyllte 67 år.
Opptjeningstid (ansiennitet)
For å få rett til ny AFP må en ha vært ansatt i virksomhet som er omfattet av ordningen i minst 7 av de siste 9 årene før fyllte 62 år. Dette må ha vært hovedbeskjeftigelsen, og den pensjonsgivende inntekt må være høyere enn evt. andre inntekter.
Ansettelsesforhold
Arbeidstakeren må være ansatt i et reelt arbeidsforhold på uttakstidspunktet og sammenhengende 3 år tilbake i tid, også hos arbeidsgiver som er omfattet av ordningen.
Det finnes unntak for kravet om sammenhengende ansettelse pga. permisjon eller for 26 uker uten ansettelse, og for 26 uker fravær pga. sykdom.
Uførepensjon fra Folketrygden etter fyllte 62 år fratar en muligheten til å søke AFP.
Ingen inntektsreduksjon
Ny AFP gir ingen begrensning i hva en kan tjene samtidig som det utbetales pensjon, det skjer ingen avkortning uansett hva en tjener. Dette er en stor forskjell fra gammel AFP og som skal stimulere folk til å stå lengre i arbeid.
|
Tilknytning til folketrygdloven |
Alderspensjonberettiget etter nye regler |
|
Ansettelsesforhold |
Ansatt sammenhengende siste 3 år |
|
Ansiennitet i AFP-bedrift |
7 av siste 9 år |
|
Uførepensjon |
Kan ikke kombineres |
|
Arbeid ved siden av AFP |
Ingen reduksjon i pensjon |
Ny og gammel ordning
Ny AFP er ment for dem født i 1944 eller senere og som tar ut AFP fra 01.01.2011 eller senere. Rett til å velge ny eller gammel ordning har imidlertid de som er født i 1944 tom november 1948 under forutsetning av at en er kvalifisert til å kunne få begge ordningene.
Dersom en kun har rett til AFP etter de gamle reglene er en altså nødt til å søke før 01.12.10 for ikke å tape retten til AFP.
For de som er født i 1943 eller tidligere gjelder gammel ordning, mens for de født i desember 1948 eller senere er omfattet av den nye ordningen.
|
Fødselstidspunkt |
|
|
1943 eller tidligere |
Gammel ordning |
|
1944 tom november 1948 |
Valgrett, frist 01.12.2010 hvis gammel |
|
Fom desember 1948 |
Ny ordning |
Årskullene 1944 – 1948 som kan velge ny eller gammel AFP bør sjekke ut fremtidig pensjon ift. alternativene ved å bruke pensjonskalkulatoren på NAVs hjemmesider, ”Din pensjon” på www.nav.no. Eller pr. telefon til NAV.
Kort opptjeningstid eller mye deltidsarbeid vil bla. kunne føre til at en ikke oppfyller kriteriene til å ta ut pensjon etter de nye reglene i 2011 men først etter ytterligere år - mens en vil ha rett til å ta ut pensjon i 2010 etter de gamle regler.
For øvrig vil det også være overgangsregler for kravet om opptjeningstid/ansiennitet (7 av siste 9 år) for årskullene 1944 – 1954.
Premie
Ny AFP vil i tilegg til statens bidrag bli finansiert gjennom premieinnbetaling fra den enkelte tilsluttede bedrift. Arbeidsgivers egenandelsutbetalingen når pensjonen tas ut av den ansatte, som tidligere utgjorde 25 % av pensjonen, utgår i den nye ordningen.
Premien skal beregnes ut fra en prosentandel av samlet lønnsutbetalingene for de ansatte i bedriften, opp til et lønnsnivå på i dag ca. ca 530.000. (G-regulert). Premien skal dekke løpende pensjonsutbetalinger samt avsetninger til et pensjonsfond.
Styret for AFP-ordningen har i møte 16.august 2010 foreslått at prosentandelen for 2011 skal ligge på 1,40 % av samlede lønnsutbetalinger i bedriften pr. år. Forslaget er sendt ut på høring til arbeidslivets organisasjoner med høringsfrist 8. september. Denne prosentandelen er forholdsvis lav i forhold til forventet premie på sikt ved den nye ordning, og er satt såpass moderat pga. bedriftenes overgangsregler knyttet til de neste årenes utgifter til både gammel og ny ordning.
For påfølgende år vil premien jevnlig justreres. De totale kostnader er ment å skulle bli de samme totalt for hele gruppen bedrifter som betaler inn til ordningen ved ny AFP som ved gammel ordning. Idet bedriftens egenandel ved pensjonuttak faller bort, vil premien måtte stige betraktelig og bedriften får en høyere utgift på en ung arbeidsstokk, men hvor bedriftens utgifter knyttet til ansatte som er pensjonister reduseres betraktelig.
Det fremstår derfor fortsatt som noe uklart hvor stor kostnad den nye ordningen blir for den enkelte bedrift, men det er sikkert at den angitte prosentsats for 2011 vil stige på sikt.
Hvordan bli omfattet
Omfattet av AFP-ordningen er som tidligere i hovedsak bedrifter som er tariffbundet gjennom medlemskap i arbeidsgiverorganisasjon som har avtale med et LO ellerYS forbund med avtale i ”privat sektor” eller med forbund som står utenfor LO/YS men er med på den såkalte AFP-listen.
Andre bedrifter kan etter vedtektene søke om å være omfattet av ordningen hvis de ansatte er organisert i LO/YS eller i organisasjoner på AFP-listen, enter disse er omfattet av tariffavtale direkte med bedriften de er ansatt i , eller ikke er omfattet av tariffavtale i det hele tatt.
Den tidligere ”karenstid” for bedriften på 2 år før de ansatte kunne få AFP gjennom bedriftens tilslutning til ordningen er bortfalt i den nye AFP-ordning.
Hvem er ikke omfattet
Arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år er ikke omfattet av ordningen.
For arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere pensjonsalder enn 67 år kan det i særskilte tilfeller søkes om å bli uttatt fra ordningen hvis arbeidstakerne har annen tilfredstillende pensjonsordning, og hører til de unntak som fantes etter de gamle reglene.
Etter de gamle reglene kunne det søkes unntak hvis arbeidstakerne var sikret like gode eller bedre ytelser fra annen pensjonsordning samt pensjonsalder ikke høyere enn 62 år.
I tillegg kunne det gis unntak for de som hadde aldersgrense under 67 år.
Søknadsskjema for AFP ligger på www.lo-nho-ordningene.no. Her ligger også øvrig informasjon og lenker til nytt og gammelt regelverk, herunder hvem som er omfattet av ordningen i kraft av den såkallte AFP-listen.




