Høyesterett avsa 16. oktober i år en avgjørelse som vil ha stor interesse for aksjeeiere i selskaper som besluttes avviklet. Retten tok i sin avgjørelse stilling til rekkevidden av aksjeeiernes ansvar for udekkede forpliktelser i et avviklet selskap.

Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS drev frem til og med 31.12.2012 ambulansetjeneste i Sør-Trøndelag på oppdrag fra Helse Midt-Norge RHF. Ambulanseselskapet var omfattet av Overføringsavtalens Sikringsordning, som sikrer en overføring og samordning av pensjonsrettigheter for de ansatte. Sikringsordningen finansieres ved årlige tilskudd fra de virksomheter/arbeidsgivere som er tilsluttet ordningen. Ved en avvikling av virksomheten må det betales et såkalt avviklingstilskudd for fremtidige tilleggspremier.

I forbindelse med at Helse Midt-Norge, med virkning fra 01.01.2013, overtok ambulansetjenesten ble ambulanseselskapet besluttet avviklet og oppløst på generalforsamlingen i 2013. Beslutningen om oppløsning ble på vanlig måte fulgt opp med melding til Foretaksregisteret og med kunngjøring og med opplysninger om frist for å melde eventuelle krav til foretaket ved avviklingsstyret innen 6 uker fra kunngjøringen.

Under generalforsamlingen som behandlet årsregnskapet for 2013 ble det vedtatt utbytte til aksjonærene med kr 4.906.000 fordelt med kr 11.000 per aksje. Utdelingen var innenfor såkalt fri egenkapital, etter aksjeloven § 8-1. Avviklingstilskuddet som selskapet måtte betale til Sikringsordningen var imidlertid ikke balanseført som en forpliktelse i selskapets regnskaper for 2012 og 2013 da selskapet la til grunn at forpliktelsene var overført til/overtatt av Helse Midt-Norge.

Den rettslige problemstillingen var da om utbetalingene aksjonærene mottok som utbytte etter utløpet av kreditorenes frist til å melde krav etter aksjeloven § 16-4, må anses som avviklingsandel (ofte omtalt som likvidasjonsutbytte) eller ordinært utbytte. Problemstillingen ble reist da det i aksjeloven § 6-12 er en bestemmelse om at kreditorer som ikke har fått dekket sine utestående i aktiva hos selskap som er under avvikling, kan fremme kravet dekket av aksjonærene innenfor verdien av det den enkelte aksjonær har mottatt som avviklingsandel/likvidasjonsutbytte. Aksjonærene har således etter nevnte bestemmelse et  solidarisk ansvar på objektivt grunnlag for den udekkede gjelden inntil verdien av det den enkelte har fått utdelt som avviklingsandel etter aksjeloven § 16-9. Med andre ord måtte Høyesterett ta stilling til om utdelingen som ble foretatt på generalforsamlingen skulle anses som et ordinært utbytte etter aksjeloven § 8-1, eller som en avviklingsandel etter aksjeloven § 16-9, og som i så fall medførte at kreditor kunne kreve dekning for utestående krav innenfor det den enkelte hadde mottatt som avviklingsandel.


Forarbeidene til aksjeloven er uklare med tanke på grensedragningen mellom utbytteutdeling etter § 8-1 og avviklingsandeler etter § 16-9, og juridisk teori gir svært begrensede innspill.

Høyesterett vurderte problemstillingen på følgende måte:

«De beste grunner taler etter mitt syn for at grensen mellom utbytte etter § 8-1 og avviklingsandel etter § 16-9 trekkes ved utløpet av fristen for kreditorene til å melde sine krav som nå er på seks uker. Et hovedhensyn også under en frivillig awiklingsprosess må være at kreditorenes krav dekkes. Som det fremgår av § 16-5 andre ledd, kan selskapets virksomhet fortsette under avviklingen «i den utstrekning det er ønskelig for en hensiktsmessig gjennomføring av awiklingen». Dette underbygger at aksjeeiemes interesser i selskapets økonomiske formål ikke er det primære på dette stadiet.»

Det vil dessuten stille den lovbestemte kreditorbeskyttelsen i et underlig lys dersom valg av betegnelse på utdelingene skulle ha avgjørende innflytelse på hvilke midler som skal være tilgjengelige for eventuelle udekkede kreditorer. Endelig nevner jeg at en grensedragning ved seksukersfristens utløp gir en klar regel som det er enkelt for de ulike aktørene å forholde seg til både når utdelinger finner sted og når eventuelle krav fremmes.»

Retten konkluderte således med at den objektive ansvarsregelen i § 16-12 må få anvendelse på alle utdelinger som skjer til aksjeeierne etter utløpet av seksukersfristen i § 16-4 (kreditorvarselet).

Hvert år avvikles flere tusen aksjeselskaper i Norge. Dommen vil således være vigtig å være klar over for aksjonærene og avviklingsstyret, da alle utdelinger til eierne som skjer etter utløpet av kreditorfristen heretter vil bli karakterisert som utdeling av avviklingsandel. Dermed risikerer aksjeeierne å bli erstatningspliktig overfor kreditorer med udekkede krav med inntil hele beløpet de har mottatt.

Dersom du har spørsmål foranlediget av denne artikkelen kan du ta kontakt med Projure Advokatfirma DA ved Per bergstad på per.bergstad@projure.no