Framtidsfullmakt i medhold av vergemålsloven kapittel 10 er fremdeles et lite kjent dokument i Norge, vel fire år etter at dokumentet ble innført da den nye vergemålsloven trådte i kraft 1. juli 2013. Vi opplever imidlertid økt interesse for framtidsfullmakt etter hvert som flere oppdager fordelene ved et slikt dokument.

Nedenfor er en kort beskrivelse av hva en framtidsfullmakt er, og hva den kan brukes til. Dersom du har ytterligere spørsmål om emnet eller ønsker å opprette en framtidsfullmakt, kan du ta kontakt med Projure Advokatfirma DA ved advokat Guri Haarr: guri.haarr@projure.no.

Kort fortalt er en framtidsfullmakt et dokument som opprettes i dag, med tanke på en mulig framtidig situasjon der man ikke er i stand til å ivareta egne personlige og økonomiske interesser på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred, jf. vergemålsloven § 78. I framtidsfullmakten utpekes én eller flere personer, som gis rett til å opptre på vegne av fullmaktsgiveren når han eller hun kommer i en slik situasjon. De nærmere vilkårene for å opprette en gyldig framtidsfullmakt er angitt i kapittel 10 i vergemålsloven. Det må blant annet klart gå fram av fullmakten at den bare gjelder når en slik situasjon er inntruffet der fullmaktsgiver ikke lenger kan ivareta egne interesser. Dersom en slik situasjon ikke inntreffer, vil fullmakten heller ikke få noen virkning. I tillegg gjelder de samme strenge formkrav til fullmakten som for testamenter.

I fullmakten angir fullmaktsgiver hvilke handlinger fullmektigen skal ha rett til å foreta, både når det gjelder personlige og økonomiske forhold. På det økonomiske området, kan fullmakten for eksempel gi rett til å forvalte fullmaktsgivers økonomi ved kjøp og salg, pantsettelse og investeringer. Den kan gi rett til å dele ut gaver og forskudd på arv, eller motta og avslå arv. Fullmektigen kan for eksempel ha rett til å selge eller leie ut fullmaktsgivers bolig og inngå ny avtale om kjøp eller leie av ny bolig eller flytting til et bestemt sted – avhengig av hva som er nærmere angitt i selve fullmakten.  Framtidsfullmakten gir dermed mulighet til å selv å utpeke hvem som skal opptre på ens vegne dersom man skulle havne i en slik situasjon at fullmakten trer i kraft, og hva vedkommende som har fullmakt, skal utføre av oppgaver. Uten framtidsfullmakt vil det i slike situasjoner være nødvendig å gå veien om offentlig verge oppnevnt av Fylkesmannen til å foreta mer spesifikke disposisjoner og vurderinger, og uten den frihet en fullmektig vil kunne ha innenfor framtidsfullmaktens grenser. Framtidsfullmakt kan derfor være et nyttig instrument så vel for store formuer og kompliserte familieforhold, som for de mer vanlige familie- og formuesforhold.