• FORHÅNDSSKIFTEAVTALER
  • AVTALER OM PLIKTDELSKRENKENDE TESTAMENT
  • AVTALER OM SAMTYKKE TIL USKIFTE
Arv handler om det vi etterlater oss når vi dør. Vi taler derfor vanligvis ikke om arv før noen faktisk er død. Det oppleves støtende når arv nærmest diskonteres før arvelater er død. Arveloven forbyr derfor også både salg og pantsettelse av ventende arv og retten til arv fra et uskiftebo. I tillegg til hensynet til arvelater, beskytter reglene også mot at arvinger reise penger på et så usikkert grunnlag som en forventet arv.

Dette betyr likevel ikke at alle spørsmål som gjelder arv, bør utstå til arvelaters død. Behovet for å planlegge arveoppgjør øker i takt med samfunnsendringer som innebærer at flere lever i samboerskap før de eventuelt gifter seg samt at man innenfor både samboerskap og ekteskap ofte har både dine, mine og våre barn. I tillegg til dette kommer økningen i antall skilsmisser og gjengifte.

Selv om arveloven forbyr visse former for forhåndsavtaler som gjelder arv, forbyr den ikke planlegging av framtidige arveoppgjør i form av forhåndsskifteavtaler, avtaler om pliktdelskrenkende testament samt avtaler om samtykke til uskifte. Dette er temaet for denne artikkelen.

Forhåndsskifteavtaler

Med forhåndsskifteavtaler menes avtaler mellom arvingene om fordelingen av arvelaters eiendeler på et senere skifte. Det er enighet i juridisk teori om at slike avtaler ikke rammes av forbudet mot salg og pantsettelse av ventende arv. Slike avtaler anses heller ikke som avkall på arv. Forutsetningen er at avtalene begrenser seg til fordelingen av gjenstander og ikke verdier etter arvelater.

Dersom arvingene inngår en forhåndsskifteavtale avtale i form av en liste over fordelingen av gjenstander hos arvelater som arvingene forplikter seg til å respektere på et senere skifte, anses dette som en avtale om retten til de enkelte eiendeler på skiftet – skifterettighetene – som arvingene står fritt til å inngå på forhånd på samme måte som de står fritt til å fordele eiendelene på selve skiftet når det ikke strider mot et testament. Forutsetningen er at den avtalte fordelingen ikke rokker ved den verdimessige fordelingen av arven etter lov og/eller testament.

I forslaget til ny arvelov som ble presentert i NOU 2014:1: Ny arvelov, forslår Arvelovutvalget at slike forhåndsskifteavtaler tillates når arvelater har samtykket til avtalen. Forslaget framgår av paragraf 65 annet ledd, som lyder:

Utk. § 65 Arvingens råderett over fremtidig og falt arv

(1) Avtaler om salg, pantsettelse eller andre disposisjoner over fremtidig arv er ikke gyldige uten særskilt hjemmel i lov. Med fremtidig arv menes også uskiftearvingens rett til arv etter førstavdøde.
(2) Før arvefallet kan ikke arvingene uten arvelaterens samtykke avtale hvordan gjenstander skal fordeles mellom dem i det fremtidige skifteoppgjøret.
(3) Etter arvefallet kan en arving råde over arven. Arvingen kan ikke overføre rettighetene som loddeier på annen måte enn ved å gi avkall på arven.
(4) Arvingens kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv.

Regelen ivaretar hensynet til arvelater og gir også mulighet for arvelater til å forplikte seg til ikke å disponere over gjenstander som omfattes av forhåndsskifteavtalen. Dette tilsier at man også i dag, før den nye regelen eventuelt trer i kraft, inngår forhåndsskifteavtaler i samråd med arvelater selv.

Slike avtaler kan lette det endelige arveoppgjøret og skape større forutsigbarhet. Det er likevel viktig å huske at forhåndsskifteavtaler ikke beskytter mot nye arvinger og deres rettigheter. Med mindre det er inntatt i avtalen, vil den heller ikke beskytte mot arvelaters disposisjoner før arvefallet. Det skyldes at avtalen bare kan gjelde rettighetene på skiftet, og ikke selve arveretten. Dersom avtalen også skal ha virkning for retten til arv, må den inngås i form av et formriktig testament, og den må ikke gå ut over hva arvelater kan bestemme om pliktdelsarv til livsarvinger.

Forhåndssamtykke til pliktdelskrenkende testament

Pliktdelsreglene i arveloven innebærer et forbud mot å bestemme over deler av arven – det man etterlater seg når man dør – ved testament. Pliktdelsreglene gir livsarvingene rett til å protestere mot at testamentsarvinger får arv som strider mot arvelovens fordelingsregler.

Etter dødsfallet har arvingene som utgangspunkt en frist på 6 måneder til å gjøre gjeldende rett etter et testament eller protestere på et testament som strider mot pliktdelsreglene. En unnlatelse av å protestere innebærer dermed en godkjennelse av det pliktdelskrenkende testamentet. Selv om det ikke framgår direkte av dagens arvelov, er det i juridisk teori antatt at samtykke til pliktdelskrenkende testament også kan gis før arvefallet.

I forslaget til ny arvelov foreslår Arvelovutvalget å lovfeste denne muligheten til å forhåndsgodkjenne et testament som krenker pliktdelsreglene:

§ 49. Livsarvingenes pliktdel

(1) Halvparten av en livsarvings arvelodd er pliktdelsarv. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 40 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.
(2) Arvelateren kan bare råde over pliktdelsarv hvis det er særskilt hjemlet i lov eller i samtykke fra livsarvingene.

Pliktdelskrenkende testamenter er særlig aktuelt i situasjoner med mine, dine og våre barn, der ektefellene eller samboerne ønsker å sikre hverandre på bekostning av livsarvingenes pliktdelsrett.

Forhåndssamtykke fra livsarvingene skaper forutberegnelighet for gjenlevende ektefelle eller samboer. Samtykket kan kombineres med forskudd på arv eller gaver til livsarvingene eller sekundærdisposisjoner i testamentet, som innebærer at livsarvingene alt i alt ikke stilles dårligere enn uten det pliktdelskrenkende testamentet.

Forutberegneligheten må likevel avveies mot risikoen for at forholdene endrer seg. Det kan gjerne være tilfellet når dødsfallet inntrer mange år etter samtykket er gitt. Da er spørsmålet også om forholdene er endret i så stor grad at livsarvingene ikke lenger er bundet av samtykket som følge av bristende forutsetninger.

Forhåndssamtykke til uskifte

Lengstlevendes rett til å overta boet etter førstavdøde uskiftet gjelder bare overfor felles livsarvinger. Overfor avdødes særkullsbarn skal det som utgangspunkt skiftes med en gang. Særkullsbarna kan på sin side samtykke til uskifte, og de kan sette vilkår for uskifteretten. Avtalen om uskifte kan inngås både før og etter dødsfallet. Vilkårene som settes, kommer normalt i tillegg til arvelovens begrensninger for gjenlevendes råderett over uskifteboet.

Når det settes vilkår for en avtale om uskifte, ses disse i sammenheng med bakgrunnen for ønsket om uskifte. Dersom formålet er å sikre at lengstlevende kan bo i den felles bolig, kan det settes som vilkår at uskiftet skal opphøre dersom lengstlevende blir samboer eller når han eller hun flytter, leier ut eller selger boligen eller etter et visst antall år. I tillegg kan det fastsettes rådighetsbegrensninger og tinglyses urådighetserklæringer som sikrer livsarvingene ut over arvelovens regler og minsker risikoen ved uskiftet.

Har du spørsmål eller behov for rådgivning om arverettslige problemstillinger som er omhandlet i artikkelen, kan advokat Guri Haarr kontaktes her.