Det nærmer seg et år siden den blå-blå regjeringen opphevet arveavgiftsloven. Gleden var stor hos de fleste når en avgift mange oppfattet som både unødvendig og urettferdig ble fjernet. Samtidig har vi erfart at ikke alle har vært like oppmerksomme på hvilke skattemessig betydning bortfall av arveavgiften har medført.

Før 2014 bygget skatteloven på et såkalt diskontinuitetsprinsipp som innebar at mottaker fikk ny skattemessig inngangsverdi på eiendeler mottatt som arv eller gave. Inngangsverdien ble satt til omsetningsverdien men ikke høyre enn arveavgiftsgrunlaget. Dersom mottaker solgte eiendelen kort tid etter mottak og uten at eiendelen hadde steget i verdi ble det ingen gevinst og heller ikke gevinstbeskatning. Det fantes imidlertid et unntak fra diskontinuitetsprinsippet for aksjer og andeler i deltakerlignede selskap, hvor det fra 2006 ble innført et såkalt kontinuitetsprinsipp.

Etter at arveavgiftsloven ble opphevet er det imidlertid kontinuitetsprinsippet som generelt er gjeldende. Det betyr at mottaker ikke bare overtar eiendelen fra giver/arvelater, men også overtar dennes inngangsverdi. Unntak er gjort for boliger, fritidseiendommer og gårdsbruk som giver kunne solgt skattefritt ( ut fra reglene om skattefritak for oppnådd bruks- og eiertid). La oss tenke oss at mor og far har en utleiebolig som de i sin tid kjøpte for 1 million kroner. Eiendommen har i dag en verdi på 5 millioner kroner. Dersom de solgte eiendommen i 2013 ville de hatt en gevinst på 4 millioner kroner, og da en skatteforpliktelse på 1.120.000,- kroner (28% skatt). Dersom de overførte eiendommen til sin datter i 2013 ville datteren måtte betale en arveavgift på kr 380.000,- kroner. Hennes inngangsverdi ville da vært 5 millioner kroner. Dersom hun solgte eiendommen ett år senere for 6 millioner kroner ville skattepliktig gevinst vært 1 million kroner og skatt 270.000,- (27 % skatt). Dette ville da medført en betydelig besparelse for datteren i motsetning til dersom eiendommen ble overført i 2014. Da ville hun sluppet arveavgift, men på grunn av kontinuitetsreglene ville hun ved et senere salg fått gevinst beregnet ut fra foreldrenes inngangsverdi på 1 million kroner og dermed en skattepliktig gevinst på 5 millioner og en beskatning på 1.350.000,- kroner. Løsningen for datteren, som får eiendommen overført i 2014, bør da være å vurdere å flytte inn i boligen og bo der minst ett år før eiendommen selges. Da vil en realisasjon være skattefri.

Et annet eksempel som viser hvilke utslag skatt vil få er der Ola og Kari sammen arver en fritidseiendom. Dersom Ola løser ut Kari i forbindelse med dødsboet vil dette ikke bli sett på som realisasjon og dermed blir det ingen skatteforpliktelse for Kari. Imidlertid kan det bli en skatteplikt for Kari dersom de beholder eiendommen i sameie, og Ola bruker eiendommen som fritidseiendom mens Kari ikke bruker denne. Etter åtte år blir de enige om at Ola skal kjøpe ut Kari. Hun vil da bli skattlagt ut fra en gevinst for sin halvdel tilsvarende differansen mellom foreldrenes inngangsverdi og verdien på andelen ved utløsningen (forutsatt at foreldrene ikke hadde oppfylt kravene til brukstid og skattefrihet). I motsatt situasjon, at Kari kjøper ut Ola så vil Ola sin gevinst være skattefri grunnet oppfylt krav til brukstid for fritidseiendom.

Selv om arveavgiften nå er et tilbakelagt kapittel, vil det fortsatt være behov for grundige vurderinger knyttet til bl.a generasjonsskifter, for å få gunstige skattemessige disposisjoner, men også for å finne løsninger som både giverne og mottakerne mener er fornuftige. Som det siste eksempelet viser er det også viktig å avklare hvem som faktisk skal være mottaker av en eiendom slik at det ikke oppstår skattekonsekvenser som ikke var forutsatt.

Det er i forbindelse med generasjonsskifter også viktig at det innhentes verdivurderinger knyttet til eiendom som mottas fra giver/arvelater. I og med at det ikke skjer noe skattemessig/arveavgiftsmessig oppgjør i forbindelse med overføringen så vil en slik verdivurdering være nyttig for fremtiden for å dokumentere verdien på eiendommen ved overføringstidspunktet.

En slik verdivurdering er også nyttig i andre sammenhenger, blant annet for å dokumentere verdien av et arveforskudd som er gitt, eller for å dokumentere mottakers skjevdelingsformue dersom mottaker på et senere tidspunkt skal foreta en deling av formuen ved separasjon. Tdiligere kunne man innhente arve/gavemeldinger som var sendt som arveavgiftsgrunnlag som dokumentasjon. Nå sendes ikke slike meldinger lengre siden arveavgiften er opphevet.

Vi bistår gjerne med rådgivning knyttet til arveoppgjør og generasjonsskifter, store som små. Kontakt leder for familie, arv og skifte Per Bergstad.