Bakgrunn :
Reglene for innleie av arbeidskraft er komplekse. Hovedregelen skal være fast ansettelse i et topartsforhold og det er derfor mange og strenge begrensninger for innleie av arbeidskraft (trepartsforhold).

Det skilles mellom innleie fra såkalte bemanningsforetak (vikarbyråer) og innleie fra produksjonsbedrifter. Kravene til innleie fra bemanningsforetak er svært strenge både i forhold til når innleie i det hele tatt er lovlig og i forhold til den ansattes arbeidsvilkår. Konsekvensen av ulovlig innleie fra bemanningsforetak er dessuten at den innleide (som hovedregel) får krav på fast ansettelse hos innleiebedriften. Den såkalte ”fireårsegelen” kan
også gi den innleide krav på fast ansettelse hos innleier etter fire år.

Reglene for når innleie er lovlig fra en produksjons bedrift er langt romsligere og ulovlig innleie gir heller ikke rett til fast ansettelse hos innleier. Fireårsregelen gjelder ikke for innleie fra produksjonsbedrift, og heller ikke de nye reglene om likebehandling ift den ansattes arbeids vilkår.