Etterlatte er ofte i en vanskelig situasjon, både mentalt og økonomisk, når en av de nærmeste går bort. Årsaken til dødsfallet kan være trafikkulykke, yrkesskade, feilbehandling eller ulykke. Selvmord er også et omfattende problem, og i 2015 ble det registrert 590 selvmord i Norge. For å sette dette tallet i perspektiv, kan det nevnes at ca 100 personer døde i trafikkulykker på norske veier det samme året, i tillegg til ca. 17 kjente selvmord i trafikken.

I flere av disse tilfellene har de etterlatte rett til forsikringsutbetalinger ved dødsfall, men det kan være lett å gå seg vill i reglene og vilkårene for disse. Mange etterlatte har gjerne et krav mot forsikringsselskap som de ikke får, fordi de ikke er klar over hvilke regler som gjelder for forsikringen og hvilke rettigheter de har. Mange orker heller ikke å ta kampen mot selskapet. Det er lett å forstå at man i en sorgfase vegrer seg mot en krangel med et forsikringsselskap, som forestår hele saksbehandlingen, og som gjerne innhenter politidokumenter og journaler som de etterlatte ikke gis kopi av.

Dersom dødsfallet skyldes selvmord, er hovedregelen ved livsforsikring at de etterlatte er dekket. Det gjelder imidlertid et unntak for det første året etter at forsikringen er tegnet. Årsaken til denne karenstiden, er at tegningen av livsforsikringen ikke skal være motivert av et selvmord. Regelen er derfor utformet slik at selvmord innenfor karenstiden allikevel gir krav på forsikring dersom de etterlatte kan sannsynliggjøre at tegningen av livsforsikringen ikke hadde noen sammenheng med selvmordet. Det er forholdene på tegningstidspunktet som er gjeldene, slik at forsikring skal komme de etterlatte til gode om det kan godtgjøres at den ble tegnet av andre grunner enn at forsikrede hadde planer om å sitt eget liv.

Ved ulykkesforsikring er reglene annerledes. Av og til er det tvil om det gjelder en ulykke eller et selvmord. Da er det forsikringsselskapet som må bevise med mer enn 50 % sannsynlighet at avdøde har begått et forsettlig selvmord. i tilfelle tvil, kommer tvilen de etterlattet til gode. Det er ikke tillatt for forsikringsselskapene å avtale vilkår som er mindre gunstige for de etterlatte enn det som følger av loven.

Det ligger i begrepet forsett at avdøde på tross av f.eks. alder eller sinnstilstand forsto  rekkevidden av sin handling. Om avdøde ikke forsto rekkevidden av sin handling, er forsettskravet ikke oppfylt. Forsikringsselskapet er følgelig ansvarlig også i de tilfellene at  noen tar sitt liv som følge av en akutt sinnsforvirring. Dersom et selvmordet skyldes en sinnslidelse, er de etterlatte derimot ikke dekket. Årsaken til dette er at ulykkesforsikring skal dekke akutte situasjoner, og da faller sinnslidelse som anses som sykdom utenfor.

Forsikringsselskapet er pålagt strenge formkrav til innhold og tidsfrister, hvis de vil påberope en avslagsgrunn som forsettlig selvmord. Konsekvensen av at disse kravene ikke er tilfredsstilt, er at forsikringsselskapet mister muligheten til å påberope seg forholdet. Dermed er de etterlattes forsikringskrav er i behold.

Vår erfaring er at mange ulykker blir påberopt som selvmord av selskapene, uten at det er tilstrekkelig bevist eller at formkravane er fulgt. Dermed får ikke de ettelatte den dekningen de har krav på.