«For avtaler som inngås nå og framover, er det viktig å ta inn en regulering av hindringer som skyldes konsekvenser av epidemien.»

Koronaviruset og den epidemien som rammer Norge og resten av verden, har store innvirkninger på verdensøkonomien, og kan få store konsekvenser for avtaler som er inngått.

Det vil for eksempel komme situasjoner hvor en leverandør ikke er i stand til å levere varer i henhold til avtale, eller en tjenesteavtale ikke kan oppfylles i tide grunnet reiserestriksjoner som rammer leverandøren av tjenestene. Det kan også være offentlige restriksjoner, forbud eller pålegg i kjølvannet av en epidemi som påvirker kontrakter som skal overholdes.

Den rettslige problemstillingen vil raskt bli om dette er forhold som leverandøren selv har risikoen for, og kostnadene med, eller om dette er forhold som kan sies å være utenfor leverandørens kontroll, såkalt force-majeure.

For parter som er eller risikerer å bli forhindret i å oppfylle sine avtaleforpliktelser som følge av epidemien, er det høyst aktuelt å sjekke mulighetene for å suspendere/utsette sine ytelser eller se om det er mulig å komme seg ut av kontrakten. Det bør da også avklares om det er avtale- eller lovregulering som fritar fra ansvar utfra reglene om force-majeure.

I norsk rett har vi flere steder i lovgivningen bestemmelser om «kontrollansvar» som legger ansvar for oppfyllelse av avtaleforpliktelser på partene så lenge hindringer ligger innenfor deres kontroll.

Er hindringene utenfor partens kontroll er det et spørsmål om foreligger en såkalt force-majeure situasjon som fritar parten fra å oppfylle sin del av forpliktelsene så lenge hindringen foreligger.

Slike bestemmelser finner vi blant annet i kjøpsloven § 27, 40 og 57. Også i entreprisekontrakter er det i de ulike standardkontrakter tatt inn bestemmelser som ivaretar force-majeure situasjoner, så som i NS 8405 punkt 24.3, NS 8406 punkt 20 og NS 8407 pkt 33.3. Entreprenøren vil da ha krav på fristforlengelse, men ikke krav på justering av vederlaget som følge av slike situasjoner.

Det skal ikke være lett å påberope seg oppfyllelseshindring. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig å kunne påberope seg at den valgte underleverandør ikke klarer å levere råvaren, dersom denne kan skaffes fra andre leverandører, også om innkjøpsprisen blir høyere. Det er heller ikke nok å vise til at den ansatte ingeniøren er alvorlig rammet av sykdommen, så lenge det kan leies inn tilsvarende kompetanse fra andre. Med andre ord stilles det krav om at det nærmest skal være umulig å gjennomføre leveransen.

Ofte er det også i den enkelte kontrakt tatt inn regulering av partenes forpliktelser ved uforutsette hendelser.

For at en force-majeure situasjon skal kunne påberopes og gjøres gjeldene, er det avgjørende å avklare om et epidemiutbrudd er omfattet av unntaksbestemmelsene, om utbruddet har påvirket muligheten til å oppfylle avtalen og ikke minst om epidemien kunne vært tatt i betraktning.

Ofte har avtaleklausuler en opplisting eller eksemplifisering av hva som må regnes som hendelser utenfor kontroll/force-majeure. En spesifikk og konkret opplisting av hva som regnes som forhold utenfor partenes kontroll kan medføre at et epidemiutbrudd ikke anses som en force-majeure situasjon dersom epidemier/pandemier da ikke er nevnt.

Motsatt, dersom det er mer vage/generelle beskrivelser av hva som kan anses som force-majeure, så vil et koronautbrudd slik vi nå er vitne til, lettere kunne sies å være omfattet av slike klausuler.

I alle tilfeller, dersom en avtalepart vil påberope seg en lovregulert eller avtaleregulert force-majeure klausul, er det viktig at denne parten uten ugrunnet opphold varsler sin avtalemotpart om at det har oppstått en situasjon som kan eller vil medføre forsinkelser eller manglende oppfyllelse. I motsatt fall vil avtaleparten selv måtte ta ansvar for hindringene, og således bli erstatningsansvarlig overfor sin avtalemotpart.

For våre kunder og forbindelser ønsker vi å gjøre oppmerksom på at det ved avtaler som man er i ferd med å inngå nå, og avtaler som er inngått etter 30. januar 2020 (dagen da WHO erklærte utbruddet som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse), er det viktig å ta inn i avtalen en regulering av hindringer som skyldes konsekvenser av epidemien.

Fra 30. januar kan man jo ikke si at koronaviruset, og epidemien som har kommet, er en hendelse som man med rimelighet kan si man ikke var kjent med.

  • I avtaler som nå inngås, bør man derfor være nøye med å for eksempel regulere inn at forsinkelser som skyldes og har sin årsak i epidemiutbruddet, fortsatt skal omfattes av en force-majeure klausul.
  • Det bør også vurderes å ha en detaljert avtaleregulering, for eksempel om det skal være anledning til å heve/si opp avtalen dersom hindringene strekker seg ut i tid.
  • Videre bør det reguleres inn hvordan kostnader som pådras som en følge av forsinkelsen eller hindringene, skal fordeles mellom partene.
  • Det bør også reguleres inn ytterligere hvilke virkninger påberopelse av force-majeure som årsak til forsinket levering, eventuell termineringsgrunn skal ha

Dette kan for eksempel gjelde akonto/forskuddsbetaling som er foretatt fra kundens side.

Skal dette refunderes ved leverandørens terminering av kontrakten?

Skal en part kunne kreve justering av vederlag dersom forsinkelse grunnet koronautbruddet inntrer?

Kanskje bør det også inntas i avtalen hvilke forpliktelser den enkelte avtalepart har i egen virksomhet og organisasjon til å forsøke å hindre at epidemien påvirker deres evne og mulighet til å levere i henhold til avtalen?

Dette kan f.eks være at avtaleparten, som arbeidsgiver, må vurdere og eventuelt gjennomføre beskyttelsestiltak som må iverksettes overfor egne ansatte for å ikke bli rammet av epidemiutbruddet.

Dersom dere har spørsmål knyttet til koronautbruddets betydning for deres avtaler, eller har behov for bistand i anledning inngåelse av avtaler fremover kan vi kontaktes for råd og veiledning.



Advokat Per Bergstad
Tlf: 952 15 120
E-post: per.bergstad@projure.no