Fra 1. juli 2015 kan en bygge enkelte tiltak på egen eiendom uten å søke kommunen. Et eksempel er «Sannerbua» (ja, kalt opp etter statsråden), som er en frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 meter fra nabogrensen, som kan bygges uten søknad, men det forutsetter at:

  • Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
  • Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
  • Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue.
  • Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting. Bygningen må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger.
Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering med koordinater når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Tiltakshaver har selv ansvar for at «Sannerbua» ikke strider mot plan- og bygningsloven, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan mv. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk som veiloven, jernbaneloven og kulturminneloven.

Det påligger tiltakshaver en undersøkelsesplikt i forhold til slike begrensninger. Kommunen har en veiledningsplikt.

Tiltaket kan også komme i konflikt med såkalte servitutter (heftelser), eksempelvis delvis byggeforbud.

Hva kan du gjøre når naboen bygger «Sannerbua»?

Uten søknad – ikke nabovarsel. Uten vedtak – ingen klagerett.

Rettigheter og plikter mellom naboer er regulert i naboloven (grannelova). Nabolovens hovedbestemmelse er § 2 som sier at; ”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom”. Dette er den generelle norm for hva en kan tillate seg basert på en interesseavveining. Naboens subjektive oppfatning er ikke avgjørende. Det må gjøres en objektiv vurdering.

Som nabo må man akseptere en god del, særlig etter de nye byggereglene, men når man etter en konkret vurdering kommer til at man er påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig, er den såkalte tålegrensen passert. Det overlates til domstolene å sette grensene i den enkelte konkrete sak. De vanligste sanksjonene ved brudd på naboloven er pålegg om retting eller erstatning.

Der hvor naboen oppfører «Sannerbua» riktig plassert på eiendommen, skal det nok mye til for at selve plasseringen vil komme i konflikt med naboens rettigheter, men unntak kan tenkes som eksempelvis skygge- og utsiktsproblematikk og lignende. I det tilfellet at naboen ikke plasserer bygget og/eller bygger for stort eller for høyt i forhold til byggereglene, eller at oppføringen strider mot eiendommens utnyttelsesgrad (BYA) eller byggelinjer i reguleringsplan mv., kan man som nabo varsle kommunen skriftlig om dette. Kommunen har en plikt etter plan- og bygningsloven til å forfølge ulovligheter. I dette arbeidet har kommunen en rekke virkemidler som pålegg om stans og retting (eksempelvis ved riving), og tvangsmulkt for å tvinge gjennomføring av gitte pålegg innen en fastsatt frist.

Også bruken av «Sannerbua» kan komme i konflikt med naboens rettigheter. Bygningen skal ikke inneholde beboelsesrom eller brukes til overnatting. Ved bruk i strid med dette kan man som nabo varsle kommunen skriftlig om dette.

Det kan også tenkes at bruken av lovlig innredet bygning kan overstige tålegrensen i naboloven § 2. Et praktisk eksempel er støy fra bygget. Nabolovens § 2 gjelder også for kortvarige ulemper, men ved vurderingen av hva som er urimelig (når tålegrensen skal fastlegges), må det legges betydelig vekt på varigheten av ulempen og selvsagt nivået på støyen.

De fleste ønsker et godt forhold til naboen, og eventuelle uenigheter bør søkes løst naboene imellom på laveste nivå. Men dersom det oppstår en tvist, bør man søke juridisk bistand. Her vil ofte rettshjelpsforsikring dekke hoveddelen av utgiftene.