Arbeidslivskriminalitet.

Den 13. januar i år la regjeringen frem sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Et karakteristisk trekk ved denne formen for kriminalitet er at det i virksomheten begås straffbare overtredelser av flere lover som skatte-, avgift og trygdeunndragelser, hvitvasking, bedragerier, menneskehandel, brudd på utlendingsloven og grove brudd på arbeidsmiljøloven.

Arbeidslivskriminalitet er en form for kriminalitet som årlig unndrar staten for milliarder i skatter og avgifter, og som virker konkurransevridende for næringslivet. En del av regjeringens strategi er felles tverretatlig operativ innsats av politi, arbeidstilsyn, skatteetaten, kemner og NAV. Det er opprettet regionale «piloter», blant annet i Statens hus i Stavanger, som ble åpnet mandag 16. mars.

Alvorlige brudd og tilsidesettelser av sikkerhetsregler og internkontrollrutiner, vil anses som grove brudd på arbeidsmiljøloven. Ofte vil slike brudd være bakenforliggende årsak til alvorlige arbeidsulykker.

Arbeidsulykker.

Statistikken fra arbeidstilsynet viser at 44 mennesker omkom i arbeidsulykker i 2014:

Arbeidsulykker/død - næring 2014 (Kilde: arbeidstilsynet.no) Antall
Bygge- og anleggsvirksomhet  11
Jordbruk, skogbruk og fiske 8
Transport og lagring 8
Industri 6
Forretningsmessig tjenesteytin 3
Helse- og sosialtjenester 2
Varehandel, reparasjon av motorvogner 2
Overnattings- og serveringsvirksomhet 1
Off. adm. og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 1
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 1
Annen tjenesteyting 1
Arbeidsskadedødsfall 2014 44


I 2014 mottok arbeidstilsynet 2173 meldinger om arbeidsulykker med skadde personer, hvorav 1228 av disse ble karakterisert som alvorlig skade. Ved slike ulykker skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet.

Mange av disse ulykkene skyldes tragiske uhell, men dessverre skjer det fortsatt arbeidsulykker som skyldes mangel på sikkerhet på arbeidsplassen, og som kunne vært unngått om en hadde fulgt regelverket særlig hva gjelder kravene til risikovurderinger. Det er uakseptabelt at en arbeidstaker omkommer eller skader seg alvorlig på jobb, og det må gjøres en innsats på mange fronter for å redusere disse tallene.

Manglende risikovurdering som kjennetegn ved arbeidsulykker.

En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen. Risiko er derfor et uttrykk for mulige tap som en virksomhet kan bli utsatt for. Kunnskap om risiko gir virksomheten et bedre grunnlag for å gjennomføre tiltak som reduserer eller eliminerer farer og trusler. På den måten kan virksomheten unngå eller begrense skader, sykdom, uhell og kostbare driftstap.

Risikovurdering er derfor et forebyggende tiltak som lønner seg. Regelverket stiller dessuten krav til at alle virksomheter skal vurdere risiko og om nødvendig gjennomføre hensiktsmessige tiltak for å redusere risiko, eksempelvis i arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften.

En risikovurdering dreier seg om å være systematisk og å ha et bevisst forhold til hva som kan gå galt i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Resultatet fra risikovurderingen skal være et grunnlag for beslutninger om hvilke forebyggende tiltak som skal gjennomføres. I tillegg er prosessen i seg selv viktig fordi den bidrar til at virksomheten får økt bevissthet om risikopotensialet i arbeidet som utføres på egen arbeidsplass.

Det å ha oversikt over farer og skademuligheter i egen virksomhet, og gjennomføre tiltak for å redusere disse, er derfor helt sentralt. Likevel er det ofte at virksomhetene ikke har gjennomført tilstrekkelige skriftlige risikovurderinger. Dette er ikke det samme som at arbeidet ikke er risikovurdert. Det er store forskjeller mellom næringer og yrkesgrupper angående hvordan risikovurderinger gjennomføres. Noen kan være gode på skriftlighet, men dårligere på medvirkning av arbeidstakerne. Andre kan være gode på medvirkning, men ikke ha rutiner for skriftlighet og systematikk.

Når loven krever skriftlighet og systematikk, er det for å understreke at det forebyggende arbeidet skal være robust over tid, at vurderingene skal være etterprøvbare og tilgjengelige for de ansatte. Risikovurderingene skal være oppdaterte og tilpasset virksomheten til en hver tid. Skillet mellom en tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende risikovurdering er ikke krystallklart. Det stilles for eksempel ikke konkrete krav til innholdet i en risikovurdering, og det kan derfor være vanskelig å bedømme presist når en vurdering er god nok. Er man i tvil så plikter en å søke bistand eller få en «second opinion» av virksomhetens internkontroll.

Ansvar og risiko.

Ansvaret for å gjennomføre risikovurderinger og å ha en god internkontroll i virksomheten, ligger til ledelsen som må ta med de ansatte i arbeidet for best mulig sikkerhet på arbeidsplassen. Man risikerer straffansvar, både personlig og foretaket, dersom virksomheten ikke har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som har ført til alvorlig ulykke. Normal straffereaksjon i slike saker er forelegg (bot), men det kan i følge arbeidsmiljøloven og rettspraksis idømmes fengselsstraff opp til 2 år i de alvorligste tilfellene. Ved utmåling av foretaksstraff (forelegg) tar påtalemyndigheten blant annet utgangspunkt i foretakets økonomi på reaksjonstidpunktet. Ved utmåling av botens størrelse for et datterselskap i et konsern, kan det i følge Høyesterett tas hensyn til morselskapets økonomi. I tillegg til risiko for straff, vil en alvorlig arbeidsulykke som skyldes manglende eller mangelfulle risikovurderinger, også påføre virksomheten et omdømmetap som kan innebære tap av fremtidige kontrakter.

Enhver virksomhet plikter å forebygge at arbeidsulykker skjer. Grunnen til dette er først og fremst hensynet til de ansattes liv og helse, men også risiko for kostbare driftstap, risiko for straff og ikke minst risiko for omdømmetap, tilsier at man har en god internkontroll tilpasset virksomheten til en hver tid.

Har du spørsmål eller behov for rådgivning kan Per Kristian Haaland kontaktes her.