Nedstigningen av samfunnet som følge av koronapandemien førte til at mange ble permittert eller mistet jobben. Permitteringsreglene har blitt endret flere ganger siden koronapandemien brøt ut, og senest den 1. november 2020. I denne usikre tiden er det derfor viktig å sette seg inn i permitteringsreglene som gjelder. I denne artikkelen skal det gis en oversikt over alt du trenger å vite om permittering.

Hva er egentlig permittering?
Når det oppstår en midlertidig situasjon hvor en bedrift ikke kan sysselsette en arbeidstaker på en økonomisk forsvarlig måte, kan ansatte permitteres for en periode. Koronapandemien er nettopp en slik midlertidig situasjon som kan medføre permittering av arbeidstakere. En permittert arbeidstaker vil da bli fristilt fra alle sine arbeidsoppgaver, og arbeidsgiver skal bare betale lønn i en kort periode.

Som følge av koronasituasjonen har Stortinget vedtatt en rekke lovendringer i permitteringsregelverket. Formålet er å gjøre det norske næringslivet bedre rustet til å håndtere den ekstraordinære situasjonen vi står overfor. Senest 1. november ble det gitt nye regler om permittering og dagpenger som bedre skal samsvare med dagens smittesituasjon og arbeidsmarked. Samtidig ble noen midlertidige ordninger avviklet.

Permitteringsreglene  
Vilkårene for å permittere fremgår av tariffavtaler og ulovfestet sedvanerett, og er altså ikke lovregulert. Hovedavtalen må anses som uttrykk for ulovfestet rett, og omhandler de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Her fremgår det for det første at permittering krever "saklig grunn", som for eksempel kan være fulle lagre eller en uforutsett hendelse (såkalt force majeure).


Det er ingen tvil om at koronapandemien vil kunne være en uforutsett hendelse som kan gi saklig grunn for permittering.

Dersom en arbeidstaker blir permittert fra en bedrift med mer enn 50 ansatte, oppstilles det videre et krav om at arbeidsgiver må informere og drøfte behovet for permittering med den tillitsvalgte i bedriften. Den tillitsvalgte er ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen. Selv om en bedrift har mindre enn 50 ansatte anbefales det at arbeidsgiver informerer de ansatte om at permittering blir vurdert.

Når permittering drøftes skal det blant annet gis informasjon om permitteringsårsaken, antall arbeidstakere som vil bli berørt, utvelgelseskrets og -kriterier, og om det er tale om helt eller delvis permittering. Det skal føres protokoll fra møtet med tillitsvalgte, hvor det må fremgå at det er enighet om at vilkårene for permittering er oppfylt. Som hovedregel vil NAV yte dagpenger til permitterte arbeidstakere dersom det foreligger slik dokumentasjon på enighet mellom partene.

Arbeidstaker skal som hovedregel bli varslet skriftlig 14 dager før permitteringen iverksettes. Et permitteringsvarsel må være skriftlig og det anbefales at det inneholder:

•             Informasjon om årsaken til permitteringen

•             Navnet på den som blir permittert

•             Når den permitterte ble ansatt i virksomheten og den permittertes stillingsstørrelse

•             Om det er enighet mellom partene (arbeidsgiver og tillitsvalgte) om permitteringen

•             Varslingsdato

•             Dato for iverksettelse

•             Permitteringens lengde

•             Om det er tale om hel eller delvis permittering

Dersom permitteringen kan begrunnes i for eksempel nasjonale eller lokale nedstigninger, kan arbeidsgiver benytte seg av en særskilt varslingsfrist på to dager. Som følge av at koronapandemien har vedvart i flere måneder, vil pandemien i dag ikke i seg selv være tilstrekkelig til å benytte den særskilte varslingsfristen.

Utbetalinger som følge av permittering
Etter at permittering først er iverksatt har arbeidsgiver, i en arbeidsgiverperiode, lønnsplikt. Den permitterte arbeidstakeren har rett på full lønn fra og med første arbeidsdag han er permittert. Stortinget har nylig økt arbeidsgiverperioden med full lønnsplikt fra to dager til ti dager med virkning fra 1. september 2020. Den totale permitteringsperioden ble 1. november utvidet til 52 uker. Regjeringen innførte også en andre arbeidsgiverperiode med lønnsplikt på fem arbeidsdager etter at den enkelte permitteringen har vedvart i 30 dager. Formålet er å sikre at den enkelte arbeidsgiver reelt vurderer det fortløpende behovet for permitteringen.


Da samfunnet stengte ned vedtok Stortinget den 19. mars at permitterte skulle få en betydelig lønnskompensasjon fra staten. Denne kompensasjonsordningen har imidlertid blitt opphevet fra og med 1. september som følge av at arbeidsgiverperioden ble utvidet fra to til ti dager. NAV yter imidlertid dagpenger til den som er 50 % permittert eller mer i inntil 26 uker i en periode på 18 måneder totalt. Det er viktig å søke om dagpenger i god tid. Permitteringsvarselet og en permitteringsbekreftelse må vedlegges søknaden.

Det er Folketrygden som regulerer retten og størrelsen på det konkrete dagpengebeløpet. Det gjelder en midlertidig oppheving av ventetid på tre dager for dagpenger samt en forhøyet dagpengesats ut året. Dersom en permittert arbeidstaker blir gjeninnsatt for å utføre kortvarig arbeid, vil ikke dette gå i fradrag i permitteringsperioden. Arbeidstakeren skal motta lønn for den perioden de blir gjeninnsatt, og vil derfor ikke motta dagpenger i den samme periode.

Den permittertes øvrige rettigheter og plikter
Som en midlertidig ordning frem til 31. desember 2020 kan permitterte arbeidstakere kombinere dagpenger med utdanning og opplæring, forutsatt at vedkommende ikke får støtte fra Lånekassen. Den permitterte må da likevel være aktivt arbeidssøkende under utdanningen.

Som et utgangspunkt skal ferie avvikles som normalt, selv om arbeidstakeren er permittert.  Feriefravær vil da stoppe virkningen av permitteringen, noe som betyr at den totale maksimale permitteringslengden på 26 uker blir tilsvarende forlenget. Det må merkes at det ikke blir utbetalt dagpenger under ferieavvikling