I Høyesteretts dom 11. oktober 2018 hadde en kommune sagt opp en fastlegeavtale med en lege som følge av at hun av samvittighetsgrunner ikke ville sette inn spiral som prevensjonsmiddel. Legen bestred oppsigelsen av avtalen.

Den skriftlige avtalen inneholdt ingen bestemmelser om reservasjonsrett.

Avgjørende for Høyesterett var at legen forut for ansettelsen i intervju med ansettelsesrådet sa at hun ikke ønsket å sette inn spiral.
 
Både lagmannsretten og Høyesterett kom til at det var inngått en muntlig avtale mellom ansettelsesrådet og legen om å akseptere forbeholdet. Ansettelsesrådet var på tidspunktet enige om at forbeholdet ikke ville utgjøre et problem, siden andre leger ved legekontoret kunne utføre oppgaven. Forbeholdet stred heller ikke med gjeldende lovgivning eller forskrifter på ansettelsestidspunktet.

Kommunen ble ikke hørt med at ansettelsesrådet ikke hadde myndighet til å inngå en slik avtale.
Oppsigelsen bygget på at forbeholdet var i strid med de plikter som fulgte av legens fastlegeavtale, noe som på bakgrunn av den muntlige avtalen ikke var saklig. Oppsigelsen ble kjent ugyldig og kommunen ble ilagt objektivt erstatningsansvar.

Høyesterett tilføyet dessuten generelle uttalelser om hva som må tillegges vekt ved vurderingen av Den europeiske menneskerettskonvensjon når en fastlege av samvittighetsgrunner reserverer seg mot innsetting av spiral. Høyesterett vurderte likevel ikke den foreliggende saken i lys av EMK, som følge av at oppsigelsen var usaklig på avtalegrunnlaget.

Dommen er generelt en viktig påminnelse om at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige. Ett eksempel er ved ansettelser. En arbeidstaker eller arbeidsgiver vil i en intervju- eller ansettelsesprosess kunne si ting som den andre parten oppfatter som et løfte eller et vilkår for ansettelsen. Likevel er de aller fleste arbeidskontrakter standardiserte, som fører til at forholdene ikke gjenspeiles i den skriftlige avtalen.
 
Både arbeidsgiver og arbeidstaker bør ha et bevisst forhold til forbehold og løfter i forbindelse med ansettelse, og sørge for at alle forhold inntas i avtalen. For den part som ønsker å påberope seg forholdet senere, er det viktig å være klar over at det vil kunne være utfordrende å føre bevis for muntlige avtaler. I den grad viktige forhold ikke kommer til skriftlig uttrykk i avtalen, bør en som et minimum sørge for å ha tidsnære nedtegninger som kan føres som bevis ved en rettslig tvist, eksempelvis en e-post til seg selv eller daterte notater.