Fra og med den 1. januar 2021 vil en ny arvelov tre i kraft, og med den innføres en rekke nye lovregler som vil ha betydning for deg.

Med tanke på hvordan arv skal fordeles etter deg selv, og at du kan være arveberettiget og i fremtiden skal motta arv, er det viktig å ha kunnskap om endringene som innføres. Det er spesielt tre sentrale endringer det er verdt å merke seg i forbindelse med den nye loven.

1. Økt pliktdelsarv

I den nye loven økes barnas pliktdelsarv. Pliktdelsarv er den delen av arven som livsarvinger (barn, evt. barnebarn) har rett til å få uten at foreldrene i testament kan gi den til noen andre.

Tidligere kunne man gjennom testament begrense pliktdelsarven til den enkelte arving til 1 million kroner. Man kan fremdeles begrense pliktdelsarven gjennom testament, men fra 1. januar 2021 er pliktdelsarven 15 G.

G står for Folketrygdens grunnbeløp, og dette beløpet indeksreguleres hvert år. Per 1. mai 2019 er 1G 99 858 kr (på grunn av koronasituasjonen er ikke G for 2020 satt enda). Med andre ord vil en pliktdelsarv på 15 G utgjøre omtrent 1,5 millioner kr per i dag, men dette beløpet vil endres fra år til år.

Det er viktig å merke seg at dersom det allerede er satt opp et testament, eller dersom et testament skrives før 1. januar 2021, og den som har satt opp testamentet dør innen ett år etter at ny arvelov har tredd i kraft (1. januar 2022), skal de gamle reglene om pliktdelsarv på 1 million kroner gjelde!

Imidlertid, dersom vedkommende dør senere (etter 1. januar 2022), vil den nye loven gjelde, og testamentets begrensning vil bli tolket som 15 G, altså ca. 1,5 millioner kroner i stedet for 1 million kroner.

2. Adgang til å testamentere bort gjenstander eller eiendom

I dagens arvelov er det ikke adgang til å bestemme i testament at en arving skal motta en eiendel som overstiger hva denne skal arve verdimessig. En sentral endring i den nye loven er at man kan testamentere over bestemte gjenstander eller eiendom til fordel for en livsarving, selv om eiendelen er verdt mer enn hva denne skal arve. På denne måten kan man testamentere bort hytta eller familiesølvet til den arving man ønsker skal få dette.

Livsarvingen må i så tilfelle betale den eventuelle overskytende verdien av det man har arvet i forhold til det man skulle hatt av verdi i arv, til dødsboet.


3. Nye testamentsregler

Per i dag må to vitner signere samtidig på testamentet med testator til stede for at det skal være gyldig. Fra 1. januar 2021, gjelder ikke lengre dette samtidighetskravet, slik at de to vitnene kan signere med for eksempel flere dagers mellomrom. Dette forenkler prosessen med opprettelse av testament.

I tillegg til krav om signering av testament av to vitner, gjelder en rekke andre formkrav ved opprettelse av testament. Dersom disse kravene ikke overholdes, vil testamentet ikke være gyldig.

En generell anbefaling fra vår side er derfor å oppsøke advokat dersom du ønsker å opprette testament, slik at du sikrer deg at testamentet lages korrekt. Det er vanligvis en sjelden foretagelse å opprette testament i løpet av et liv, men et testament kan ha store konsekvenser for hvordan arven etter deg fordeles. Av den grunn kan det være lurt å sikre seg at denne prosessen skjer etter rådgivning fra fagfolk.


Dersom du har behov for rådgivning vedrørende arv eller uskifte, eller har et ønske om å opprette testament, kan vi kontaktes på e-post eller telefon:

E-post: stavanger@projure.no

Tlf: 51 85 84 00