1.    Nye byggeregler fra 1. juli 2015

Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge (tiltakshaver) har selv ansvar for at tiltaket ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og gitte tillatelser herunder dispensasjoner. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk.

Eksempel på tiltak som en med slike forbehold kan oppføres uten søknad:

Frittliggende bygning inntil 50 m2

Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 m fra nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at:

  • Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
  • Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
  • Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue.
  • Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting. Bygningen må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger.

Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.


Tilbygg inntil 15 m2

Fra 1. juli 2015 er det ikke nødvendig å søke om å oppføre tilbygg på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er for eksempel balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.   

Tiltakshaver skal informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Også levegger med begrenset høyde, lengde og avstand til nabogrense, mindre støttemurer og mindre fylling eller planering av terreng, er under visse forutsetninger unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015.


2.   
Nabotvister

Domstolene er nå forberedt på at flere nabotvister kan havne i rettsapparatet.

– Har det vært et anstrengt forhold fra før så er dette en endring som ikke gjør det bedre. Har det vært rimelig borgfred tidligere så blir det i alle fall krig nå, sier sorenskriver i Stavanger Helge Bjørnestad til TV 2.


3.   
Hvilke rettigheter har du som nabo?

Nabolovens hovedbestemmelse er § 2 som sier at; ”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom”. Dette er den generelle norm for hva en kan tillate seg basert på en interesseavveining.

Som nabo må man akseptere en god del, men når man etter en konkret vurdering kommer til at man er påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig, er den såkalte tålegrensen passert. Inn under ulempe regnes også at noe må regnes som farlig. Siden loven skal dekke de fleste tilfeller av konflikter mellom naboer, er lovteksten generell. Både positive handlinger og unnlatelser omfattes. Den overlater til domstolene å sette grensene i den enkelte konkrete sak. De vanligste sanksjoner ved brudd på naboloven er pålegg om retting eller erstatning.

Dersom det oppstår en nabotvist, vil ofte rettshjelpsforsikringen dekke hoveddelen av dine utgifter til juridisk bistand.

Har du spørsmål til dette nyhetsbrevet, eller behov for rådgivning om emnet?

Ta kontakt med oss. Vi er spesialister på fast eiendoms rettsforhold.