Det blir stadig vanligere at par bor sammen uten å være gift. Det økonomiske forholdet mellom samboere er imidlertid ikke lovregulert på samme måte som det er for gifte par. Det anbefales derfor at samboere skriver samboerkontrakt.

Samboere har i utgangspunktet ikke felleseie. Det innebærer at den enkelte selv eier det vedkommende erverver under parforholdet. Det kan være tilfeldig hvem av samboerne som betaler ned på huslånet eller kjøper bilen, og hvem som betaler for strømmen, interiørartiklene eller sydenturen. Det kan allikevel få store konsekvenser for den som har brukt sine midler til å dekke forbruksutgifter, og som sitter igjen uten å eie noe ved parforholdets slutt.

Skulle parforholdet ta slutt, vil det forenkle prosessen rundt deling av eiendelene om det på forhånd er inngått en samboerkontrakt. Men en samboeravtale kan også regulere hvordan forskjellige fellesutgifter skal fordeles under samlivet.

I forbindelse med å sette opp en samboerkontrakt er det ganske stor frihet i relasjon til å bestemme hva kontrakten skal omfatte. Det er likevel noen ting som kan være viktige å tenke på når kontrakten settes opp.

For eksempel avviker gjerne de formelle eierforhold i bolig og bil fra det som er de reelle eierforholdene. Da bør det fremgå av samboerkontrakten hva som er de reelle eierforholdene, for eksempel at bilen eies av begge med en halvdel hver, selv om den skulle være registrert kun i den enes navn.

Det samme gjelder boligen. Hvor boliglånet står kun i den enes navn, vil vedkommende være ansvarlig for lånet overfor banken etter et samlivsbrudd. Det reelle eierforholdet må fremgå av kontrakt mellom samboerne for at den som står ansvarlig overfor banken skal kunne kreve at den andre dekker sin del av lånekostnadene. Særlig i de tilfellene hvor den ene flytter inn i boligen hvor den andre allerede bor, kan det oppstå spørsmål vedrørende hvor stor eierandel det er meningen at hver av samboerne skal ha. Om det på forhånd ikke er tatt stilling til dette, vil det fort gi grunnlag for konflikt ved samboerskapets slutt.

Et tips i forbindelse med opprettelse av en samboerkontrakt, er å lage liste over alt innbo som viser hvilke eiendeler som tilhører den enkelte. En slik liste må gjerne oppdateres, og kan legges ved som et bilag til samboerkontrakten. Det kan være lurt å lage en oversikt allerede når man flytter sammen, for å ha kontroll over hva den enkelte hadde med seg inn da samboerskapet ble etablert.

Det er i utgangspunktet ingen formkrav for at en samboerkontrakt skal være gyldig. Det kan allikevel være lurt å sørge for at begge signerer avtalen, og at begge får hver sin kopi.
 
Dersom samboerkontrakten også skal ha som formål å regulere situasjonen der samboerskapet avsluttes ved den ene samboerens bortgang, må dokumentet tilfredsstille arvelovens formkrav til testamenter. Samboere har ingen automatisk arverett etter hverandre, og det kan derfor være viktig for å sikre gjenlevende samboers økonomiske situasjon at det inngås et testament. Særlig gjelder dette i de tilfellene hvor en eller begge har særkullsbarn. Særkullsbarnet vil i utgangspunktet arve alt etter avdøde, noe som kan etterlate gjenlevende samboer i en vanskelig situasjon.

En god løsning kan være å lage en samboerkontrakt som også er et gjensidig testament, men da må man i tillegg til arvelovens formkrav også være oppmerksom på at finnes lovgitte begrensninger i hva det kan rådes over i testamentet.