Med sommeren kommer også høysesongen for kataloghaiene – selskaper som utnytter misforståelser og villfarelser i bedrifter, hvor uerfarne sommervikarer er et lett offer. Metodene er mange, men har som regel til felles at bedriften lures til å kjøpe en unødvendig tjeneste, for eksempel en oppføring i en internettkatalog eller en karttjeneste. Ofte har tjenestene et navn til forveksling likt etablerte og seriøse leverandører, som for eksempel Gule Sider.

Fremgangsmåtene er mange. Det kan være å sende en faktura som skal betales, som ser ut som en faktura men uten å dekke et underliggende krav, og er dermed i realiteten et tilbud om en ny tjeneste. De kan sende et brev med spørsmål om oppsigelse av en tjeneste, men hvor oppsigelsen blir virksom først et stykke frem i tid, og hvor mottageren i mellomtiden forplikter seg til å betale for den nye tjenesten. Brevet kan også fremstå som et inkassovarsel, men uten å være det, og dermed skremme mottageren til å betale kravet.

Den som lar seg lure av slike henvendelser, vil som et utgangspunkt være forpliktet etter avtalen som blir inngått. Mellom næringsdrivende forventes det stor grad av profesjonalitet, og det skal mye til for å bli hørt med at man ikke skjønte hva tilbudet innebar, eller at avtalen ikke har noe fornuftig formål. En dårlig avtale er like bindende som en god avtale, og det er ingen generell angrerett for næringsdrivende.

Når det er sagt, er det allikevel mange måter å parere krav fra kataloghaier på. Jo mer utspekulert metoden er, desto lettere er det også å argumentere mot at det er inngått en gyldig og bindende avtale.

For det første: Den som påstår at en avtale har kommet i stand, har bevisbyrden for det. Dersom den påståtte avtalen er inngått på telefon, er det motparten som må bevise både at avtalen er inngått og hvilket innhold den i så fall har. Hvis avtalen ikke dekker noe fornuftig behov for virksomheten, kan det være et argument mot at en slik avtale har kommet i stand.

For det andre: Den som lager et uklart og diffust tilbud, som spekulerer i at selskapet betaler uten å tenke seg om, som ved illojal eller uredelig adferd får til en avtale med noen som egentlig ikke ønsker en slik avtale, eller prøver å skremme selskapet til å betale gjennom falske inkassovarsler, får liten beskyttelse av rettsvesenet. Å bevisst skape en villfarelse om en betalingsforpliktelse og deretter profitere på den, gjør avtalen som inngås ugyldig. Selskapet kan da avvise et betalingskrav, og kreve utbetalte beløp tilbake.

Til sist: Bestrides et betalingskrav fra en kataloghai, og selskapet får et inkassokrav mot seg, kan inkassoen stanses ved å melde fra til inkassobyrået at kravet er omtvistet. Inkassobyrået skal i slike tilfeller stanse inndrivelsen og slette betalingsanmerkningen. Inkasso er bare egnet for opplagte krav, som ikke blir betalt av andre grunner enn tvist om kravet. Er kravet omstridt, skal det i stedet inn for domstolene, dvs forliksrådet hvis kravet er under 125.000 kr, og ellers tingretten hvis begge parter er bistått av advokat.

Å stanse inndrivelsen av omtvistede krav kan gjøres med enkle midler. Verre er det hvis kravet allerede er betalt, og selskapet vil kreve det tilbake av kataloghaien. I verste fall må man få en dom for kravet, deretter tvangsinndrive det, om det i det hele tatt finnes midler å inndrive kravet i. Det kan i det hele tatt bli en omfattende prosess uten sikkerhet for utfallet, og er beløpet det krangles om lite nok, blir det som oftest til at selskapet lar det bli med saken og tar regningen selv. Den beste sikkerheten består derfor av gode interne rutiner for godkjenning av fakturaer, og at disse rutinene praktiseres også under ferieavviklingen.