Økt arv til ektefeller, likestilling mellom ektefeller og samboere, mindre pliktarv til barn og nye beregningsmåter for pliktdelsarven er de endringene som vil berøre folk mest, uttalte utvalgslederen ved overleveringen av forslaget.

Ektefellens arvelodd økes fra en firedel til en halvdel når det er livsarvinger etter arvelater, likevel minst 6G (opp fra 4G i dagens lovgivning). Videre vil ektefellen arve alt dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger.

Samboere gis etter forslaget samme rett til arv og uskifte som ektefeller under den forutsetning at samboerne har felles barn eller har vært samboere i mer enn fem år før dødsfallet. Etter dagens lovgivning har samboere med felles barn en begrenset rett til arv eller uskifte.

Etter gjeldende rett har barn krav på to tredeler av dødsboet som pliktdel, men begrenset til én million kroner per barn. I forslaget til ny lov foreslår utvalget at livsarvingene skal ha krav på en halvdel av arvelodden som pliktdel, men begrenset til 40G per barn. Dette innebærer en begrensning i pliktdelen til en firedel hvor avdøde etterlater seg ektefelle eller arveberettiget samboer.

Utvalget foreslår også en forenkling av testamentsreglene. Vitnetestamentet videreføres samtidig som det innføres en mulighet til å opprette testamenter for tingretten uten vitner.

Det vil ta minimum to år til før ny arvelov kan bli vedtatt. Siden vil det gå opp til ett år før loven trår i kraft. Tidligste tidspunkt for ikrafttredelse er dermed 2017.

Du kan ta kontakt med leder for familie, arv og skifte Per Bergstad