Yrkesskadeforsikring har dype røtter i norsk rett. Etter 1990 er alle ansatte dekket av yrkesskadeforsikringsloven i arbeidstiden og på arbeidsstedet. Etter hvert som flere har hjemmekontor, vil også fall i trappen hjemme i arbeidstiden være dekningsmessig. Det er et krav at skaden eller sykdommen anses konstatert etter 1990. Det er ikke anledning til å avtale seg bort fra lovens bestemmelser.

Formålet er å gi kompensasjon for den særlige risiko som arbeidsforholdet representerer. Loven gjelder således både yrkesskader, også kalt arbeidsulykker, og yrkessykdommer som er likestilt med yrkesskade, f.eks. lungekreft som følge av asbeststøv på jobben (listesykdom). En slik sykdom kan komme 30-40 år etter eksponeringen, og er dekningsmessig hvis skadelidte var i arbeid etter 1990.

Terskelen for avkortning på grunn av skadelidtes medvirkning er høy, grov uaktsomhet, noe vi sjelden møter som et problem.

Det ansvarlige selskapet er som regel det arbeidsgiver hadde da skadelidte oppsøkte lege for skaden eller sykdommen. I asbesteksempelet slipper følgelig skadelidte å lete etter det selskapet som hadde polisen da eksponeringen for asbest skjedde, noe som er en stor fordel.

Det er et generelt problem at altfor få kjenner til hvilke rettigheter de skadelidte har i henhold til loven. Den dekker for eksempel menige i militæret 24 timer i døgnet, og dersom den skadelidte ikke lenger er i arbeid når sykdommen konstateres, hefter forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren den skadelidte sist var ansatt hos. Loven gir også de etterlatte krav på erstatning for tap av forsørger.

Et krav mot arbeidsgiverens forsikringsselskap innebærer ikke noen økonomisk ekstrabelastning for arbeidsgiver. Premien er betalt, og vår erfaring er at arbeidsgiver som regel bistår den skadelidte ansatte så godt de kan.

De typiske tilfellene av yrkesskade er en plutselig uforutsett ytre påvirkning, for eksempel at en gruve raser sammen, en eksplosjon, fall fra stillas, klem- og kuttskader med redskaper eller maskiner. Dette skjer ofte i typiske mannsdominerte yrker.

Men en arbeidsulykke kan være langt mindre dramatisk, for eksempel fall bakover på kontorstolen eller fall på vått og glatt gulv.

Fysiske og psykiske skader er likestilt, men belastningslidelser er derimot unntatt fra dekning, for eksempel en utslitt rygg, som er typisk for kvinnedominerte yrker, utbrenthet eller musesyke. Dersom arbeidstakeren har vært utsatt for en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid, er det likevel dekning, for eksempel en redningsmann som tar så mye i at bicepsen revner. Her blir ulykkesbegrepet gjort relativt i forhold til hvilke gjøremål som ligger til yrket.

Det kan være vanskelig å se begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen når både arbeidsulykken og belastningslidelsen er yrkesbetinget, men unntaket for belastningslidelser er økonomisk motivert. Det forventes imidlertid en lovendring på dette, slik at det blir mer likestilling mellom typiske mannsdominerte yrker og kvinnedominerte yrker.

Yrkesskade kan også være kombinert med andre lover om ansvar, f.eks. at man blir utsatt for vold eller trafikkskade på arbeid. Skadelidte skal uansett ha erstatning etter den bestemmelsen som gir høyest dekning.

Skadelidte har bevisbyrden eller den såkalte tvilsrisikoen for at helseplagene skyldes en arbeidsulykke, både i dialogen med skadevolder og i en rettstvist. Dette betyr at skadelidte taper saken hvis saken går for retten og retten er i tvil.

I denne forbindelse vil det styrke saken at skadelidte har oppsøkt lege så tidlig som mulig etter ulykken, og at det er beskrevet godt i akuttjournalen hva som har skjedd, og hvordan plagene utvikler seg videre. Det vanlige er at plagene avtar, men det er dessverre ikke alltid at det skjer.

Formålet med utmålingen av erstatningen er at skadelidte skal ha full erstatning, dvs. at tapte inntekter og økte utgifter skal dekkes.

I tillegg til dette vil man ved yrkesskade ha rett på ytelser fra NAV, først og fremst dekning av utgifter til behandling og medisiner. Uførepensjon med såkalte yrkesskadefordeler kan gi høyere uføretrygd enn vanlig.

Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % har man også krav på ménerstatning både fra NAV og yrkesskadeforsikringsselskapet.

Endelig vil det ofte være ytterligere dekning gjennom forsikring og tariffavtaler. Kommuneansatte er f.eks. i motsetning til andre dekket på veien til og fra arbeid gjennom Hovedtariffavtalen.

Forsikringsdekning for arbeidsulykke utenom selve loven kan være aktuelt gjennom reiseforsikring, privat ulykkesforsikring, arbeidsgiver, fagforening, ektefelle, samboer, foreldre eller kredittkort. Dersom både skadevolder og ektefelle er med i samme fagforbund, kan det gi grunnlag for dobbeltdekning.