Ny Høyesterettsdom 18.02.10 - sjøfolk kan sies opp utelukkende på grunn av alderen når de fyller 62 år.

24.03.2010 - hbh

Forbudet mot aldersdiskriminering er for første gang vurdert av Høyesterett. Resultatet er at sjøfolk kan sies opp utelukkende på grunn av alderen når de fyller 62 år.

26. januar i år behandlet Norges Høyesterett en sak om en sjømann som var blitt oppsagt på grunnlag av en regel i sjømannsloven som gir rederiene rett til å si opp sjømenn over 62 år alene på grunn av alderen. Spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til, var om en slik regel var i strid med forbudet mot aldersdiskriminering, som også er nedfelt i sjømannsloven. I så fall ville oppsigelsen av sjømannen være ugyldig.

Det var knyttet stor spenning til dommen i saken siden det var første gang Høyesterett skulle ta stilling til forholdet mellom en aldersgrense og forbudet mot aldersdiskriminering. Hittil har slike saker kun vært behandlet av tingrettene og lagmannsrettene.

Dommen fra Høyesterett ble avsagt 18. februar og er nylig gjort kjent via Høyesteretts nettsider. Resultatet var nedslående for alle som har argumentert for at 62-årsgrensen i sjømannsloven innebærer direkte aldersdiskriminering.

Flertallet på fire dommere var av den oppfatning at oppsigelsen av sjømannen som hadde passert 62 år, ikke var ugyldig. Mindretallet på én dommer kom derimot til den konklusjon at oppsigelsen var ugyldig.

Det mest interessante ved dommen er, etter mitt syn, hvordan de fire dommerne som utgjør flertallet, begrunner sitt standpunkt på to svært forskjellige måter. Uenigheten blant de fire dommerne som utgjør flertallet, og mellom flertallet og mindretallet, har med forholdet til EF-retten å gjøre. Det er nemlig slik at forbudet mot aldersdiskriminering i norsk rett ble innført ved at Norge i 2004 gjennomførte EFs likebehandlingsdirektiv i arbeidsmiljøloven og i 2007 i sjømannsloven. Likebehandlingsdirektivet ble vedtatt av Rådet i 2000 og har som mål å bekjempe diskriminering i arbeidsforhold blant annet på grunnlag av alder. Direktivet forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av alder med mindre forskjellsbehandlingen «på en objektiv og rimelig måte kan begrunnes ut fra et legitimt mål innenfor rammene av nasjonal rett, som for eksempel legitime sysselsettingspolitiske, arbeidsmarkedspolitiske og yrkesopplæringspolitiske mål, og dersom midlene til å nå målet er hensiktsmessige og nødvendige».

Når et EF-direktiv gjennomføres i norsk rett, er grunnen normalt at direktivet inngår i EØS-avtalen. Fra norsk side ble det opprinnelig også forutsatt at likebehandlingsdirektivet skulle gjennomføres som del av EØS-samarbeidet. Målet var at Norge skulle ha et vern mot diskriminering i arbeidslivet som var på høyde med EU. Som følge av at Liechtenstein ikke ønsket å innta likebehandlingsdirektivet i EØS-avtalen, ble direktivet likevel ikke en del av EØS-samarbeidet. Norge valgte likevel å gjennomføre direktivet dom planlagt ved å innta et nytt kapittel om aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven og senere også i sjømannsloven.

Her er vi ved det mest interessante etter mitt syn ved dommen om den oppsagte sjømannen. Hvordan ville Høyesterett forholde seg til det faktum at de norske aldersdiskrimineringsreglene bygger på et EF-direktiv som ikke er en del av EØS-avtalen? Ville retten følge utviklingen innen EF og tolke de norske reglene i samsvar med de siste dommene om aldersdiskriminering fra EF-domstolen?

Når vi leser dommen fra Høyesterett, synes det ved første øyekast som om et flertall på tre dommere - to fra flertallet pluss mindretallet - nettopp legger til grunn at de norske aldersdiskrimineringsreglene skal tolkes i samsvar med utviklingen innen fellesskapsretten. Høyesteretts oppgave i denne saken er dermed å vurdere på selvstendig grunnlag om lovgivers argumenter for å opprettholde 62-årsregelen, da forbudet mot aldersdiskriminering ble gjennomført, faktisk gir grunnlag for å anta at aldersgrensen ikke strider mot diskrimineringsforbudet. Det samme flertallet på tre dommere vurderer 62-årsgrensen ut fra dagens forhold innen sjøfarten og synes å komme fram til at aldersgrensen neppe er i samsvar med fellesskapsretten. Dermed skulle det være klart at oppsigelsen av sjømannen var ugyldig. Men slik går det ikke! To av dommerne gjør om kursen like før mål og velger likevel å legge vekt på lovgivers valg om å opprettholde 62-årsregelen. Den siste av de tre, som også utgjør mindretallet, holder på sin side stø kurs mot ugyldighet. Slik ender det hele likevel med et flertall for at sjømannen kunne sies opp etter fylte 62 år.

Norges Høyesterett har dermed bevisst valgt en annen retning enn fellesskapsretten på et område som gjelder det grunnleggende menneskerettslige prinsippet om likebehandling. Det avgjørende argumentet var at vi ikke er folkerettslig forpliktet til å følge EU når direktivet ikke inngår i EØS-avtalen. Det var neppe dette den norske lovgiver hadde i tankene da man, uten å være folkerettslig forpliktet, likevel besluttet å gjennomføre likebehandlingsdirektivet for å sikre samme aldersdiskrimineringsvern i Norge som i EU?

FORFATTEREN:

Guri Haarr studerer juss ved Universitetet i Oslo, der hun har skrevet en masteravhandling om aldersdiskriminering. Haarr arbeider også ved ProJure Advokatfirma DA i Stavanger.

NY SAK:

For to uker siden godtok Høyesterett å behandle enda en sak om aldersdiskiminering. Flygere i helikopterselskapet CHC Norway på Sola mener at tariffavtalen som har øvre aldersgrense for piloter på 60år, er i strid med arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskiminering. De tapte i både tingretten og lagmannsretten, men får nå en ny sjanse i Høyesterett.

FULGTE IKKE OPP:

EF-direktivet med forbud mot aldersdiskriminering ble ikke tatt inn av EØS-avtalen fordi Liechtenstein ikke ville det. Men Norge tok det likevel inn i norsk lov. Når Høyesterett nå for førstegang har prøvd en sak om aldersdiskriminering, gikk dommen likevel imot EU-retten. Dermed kan sjøfolk over 62 år sies opp når de fyller 62 år.