Vikarbyrådirektivet – store forandringer for utleiebransjen i Rogaland?

Vikarbyrådirektivet – store forandringer for utleiebransjen i Rogaland?

Europaparlamentet vedtok i oktober 2008 vikarbyrådirektivet som etter planen skal implementeres i norsk rett innen 05. desember 2011.

Direktivet vil medføre store endringer i regelverket rundt bruk av innleid arbeidskraft. Ved direktivet innføres det et generelt forbud mot å ha restriksjoner i bruk av vikaransatte. Dette kan medføre at dagens begrensninger i bruk av innleide må oppheves. Videre innebærer direktivet et krav om likebehandling av vikaransatte og ordinært ansatte som kan innebære et betydelig merarbeid for utleiefirmaene som må påse at alle arbeids- og ansettelsesvilkår er overensstemmende med vilkårene i innleiebedriften til enhver tid.

Formål og anvendelse

Formålet med direktivet er å beskytte de vikaransatte og å forbedre kvaliteten på vikararbeid ved å sikre likebehandling mellom innleide arbeidstakere fra vikarbyrå og ordinært ansatte hos innleier. Direktivet skal i tillegg legge til rett for bruk av vikarbyrå med sikte på å skape arbeidsplasser og utvikle fleksible former for arbeid.

Direktivet vil komme til anvendelse på typiske utleiebedrifter, dvs. de selskapene som har til formål å drive utleie. Selskaper som f. eks driver produksjon, men som har en eller to som er utleid til en annen virksomhet faller utenfor direktivets anvendelsesområde.

Forbud mot restriksjoner

Direktivets artikkel 4 innebærer at det ikke er adgang til å ha regler som innebærer restriksjoner i bruk av vikaransatte. Det er adgang til å avtale unntak fra dette dersom det er begrunnet i allmenne hensyn så som beskyttelse av vikaransatte eller forebygge misbruk.

Bestemmelsen har medført at mange organisasjoner, både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, har tatt til orde for at direktivet innebærer at regelen i arbeidsmiljøloven § 14-12, jf § 14-9 som setter begrensninger i adgangen til bruk av innleide, vil være i strid med direktivet. Dagens regler er åpenbart en restriksjon i direktivets forstand. Dersom reglene skal kunne opprettholdes må dette kunne begrunnes i allmenne hensyn som beskytter vikaransatte eller for å forebygge misbruk. Departementet har i et nylig offentliggjort presisjonsnotat hevdet at dagens begrensninger må antas å ligge direktivets rammer. Dette begrunnes med at dagens begrensninger må ligge innenfor direktivets ordlyd ” forebygge misbruk”, et velfungerende arbeidsmarked, samt at begrensningen er i tråd med direktivets ”ånd”. 

Dette synspunktet er etter vårt syn svært usikkert. Dersom synspunktet blir opprettholdt er det sannsynlig at EU-domstolen vil komme til at norsk lov ikke er i samsvar med direktivet på dette punktet. Bestemmelsen i Norge er begrunnet i et ønske om at flest mulig skal være fast ansatt. En slik begrensning medfører ikke at vikaransatte beskyttes mot misbruk. Forbud mot restriksjoner er gitt for å sikre vikarbyråene en plass i arbeidsmarkedet, som er noe annet enn hensynet til at flest mulig skal være fast ansatt. Et velfungerende arbeidsmarked innebærer også at arbeidsgiver skal gis mulighet til å skape fleksible ordninger og er ment å gi vikarbyråene en friere stilling.

Prinsippet om likebehandling

Prinsippet om likebehandling av vikaransatte og ordinært ansatte hos utleier er fastsatt i artikkel 5. Prinsippet innebærer at vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår så som arbeidstidens lengde, overtidsarbeid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie og helligdager samt lønn, skal være lik de vilkår den ansatte hadde hatt dersom han var direkte ansatt hos innleier. Det er adgang til å avtale unntak fra denne bestemmelsen på gitte vilkår.

Det foreligger ingen tilsvarende regel i norsk rett i dag og denne bestemmelsen medfører at det må foretas en lovendring. Det er et stort antall tariffavtaler og lokale forskjeller i arbeids- og ansettelsesvilkår i norske bedrifter som kan medføre en svært omfattende oppgave for utleiebedriften å sørge for at alle utleide til enhver tid har tilsvarende vilkår som ordinært ansatte hos innleier. Hvordan lovgiver har tenkt å løse dette på en hensiktsmessig måte gjenstår å se.  

Direktivet fastsetter at utleide skal gis mulighet til fast ansettelse hos innleier og at det ikke er adgang til å avtale mellom partene at vikaransatte ikke kan ta fast ansettelse hos utleier. Denne bestemmelsen samsvarer med dagens regel i arbeidsmarkedsloven § 27. I tillegg skal den vikaransatte sikres samme kollektive fasiliteter som ordinært ansatte, samt utdannelsesaktiviteter og barnepass hos utleier skal forbedres.

Direktivet er et minimumsdirektiv som innebærer at det er opp til de enkelte land å bestemme om det skal fastsettes vilkår som gir høyere beskyttelse av de vikaransatte.

Vi oppfordrer alle berørte parter til å inngi høringsuttalelser for derved å kunne påvirke implementeringen og de endringene som må gjøres i norsk rett.

Spørsmål i tilknytning til vikarbyrådirektivet eller øvrige spørsmål knyttet til innleie kan rettes til advokat Hanne Irene Bore på tlf 51 85 84 33 eller hanne.irene.bore@projure.no

Les hele direktivet her: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:327:0009:0014:DA:PDF

Les departementet sitt presisjonsnotat her: http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos-notatbasen/notatene/2008/mars/vikarbyradirektivet.html?id=553607