Sak til Høyesterett – Arbeidsgivers rett til å kreve feilutbetalinger tilbakebetalt ved å gjennomføre trekk i lønn på grunnlag av arbeidsavtalen.

«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager.»

Ovenstående er en standardklausul som er vanlig å bruke i arbeidskontrakter. Bakgrunnen for at slike klausuler inntas er arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav c, som sier at arbeidsgiver kan foreta trekk i lønn og feriepenger dersom «det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale». For arbeidsgiver er det praktisk å kunne foreta trekk i lønn hvis det har forekommet en feilutbetaling uten at dette må avklares med arbeidstaker på forhånd.

I en nylig avsagt dom fra Frostating lagmannsrett ble det imidlertid problematisert om arbeidsgiver, på tross av at det i arbeidskontrakten var inntatt en slik klausul, faktisk hadde rett til å trekke arbeidstaker i lønn uten forhåndsavklaring. Arbeidstaker vant frem i lagmannsretten med at arbeidsgiver ikke hadde rett til dette, og saken skal nå opp til behandling i Høyesterett.

Bakgrunnen for saken var at det var innført nye satser for diettgodtgjørelse i en tariffavtale. Arbeidsgiver måtte som følge av dette endre sitt elektroniske beregningssystem for reiseregninger, noe som tok nærmere seks måneder å få på plass. I perioden frem til systemet var klart fikk arbeidstakerne dekket reiseregninger med de gamle satsene. Arbeidsgiver hadde ikke informert arbeidstakerne om at det var kommet nye satser, eller at de kom til å etterberegne diettgodtgjørelser og kreve tilbakebetalt eventuelle for høye utbetalinger. I romjulen 2018 la arbeidsgiver ut beskjed på intranett om de nye satsene og mulig krav om tilbakebetaling, og i e-post i januar 2019 fikk arbeidstaker beskjed om at han ville bli trukket i lønn med 7962 kr.

I dommen har lagmannsretten behandlet spørsmålet om standardklausuler gir arbeidsgiver ubegrenset rett til å foreta trekk i lønn ved feilutbetalinger, eller om avtale om trekk i lønn først kan inngås etter at det aktuelle trekket er kjent for arbeidstaker og vedkommende har avgitt samtykke til trekk.

Lagmannsretten uttalte at utgangspunktet er at trekk i lønn og ferielønn er forbudt. Et unntak fra forbudet er en skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver der arbeidsgiver gis adgang til dette.  Likevel gir ikke en standardklausul om rett til trekk av lønn ubegrenset adgang for arbeidsgiver til å foreta lønnstrekk; formålet med forbudet mot trekk er å sikre arbeidstaker en mest mulig ubeskåret lønn og forutsigbarhet, samt sikre trygge arbeidsforhold. Generelle forhåndsavtaler vil også kunne gi arbeidsgiver adgang til å foreta trekk der kravet er omtvistet.

Lagmannsretten falt dermed ned på at den generelle standardklausulen ikke ga arbeidsgiver rett til å foreta trekk i arbeidstakers lønn. De uttalte at det ikke var utelukket at en standardklausul i en arbeidsavtale kan være gyldig grunnlag for motregning (forutsatt at det foreligger rettslig grunnlag for pengekravet fra arbeidsgiver). Avtaleklausulen om rett til trekk i arbeidstakers lønn må imidlertid være utformet slik at den i tilstrekkelig grad ivaretar arbeidstakers behov for forutsigbarhet og kontroll.

Sivilombudet har også i flere uttalelser vurdert arbeidsgivers adgang til å foreta lønnstrekk med henvisning til standardklausul i arbeidskontrakten, som er avtalt før den feilaktige lønnsutbetalingen har funnet sted. Sivilombudets oppfatning er også at arbeidstaker må samtykke til at det er et krav på arbeidsgiverens hånd før lønnstrekk kan foretas.

Saken skal imidlertid nå opp i Høyesterett, og den rettslige avklaringen som vil komme fra Høyesterett på dette er verd å merke seg for arbeidsgivere som benytter slike standardklausuler i sine arbeidskontrakter. Det vil kunne bli en avklaring på adgangen til å innta standardklausuler om trekk i lønn, og eventuelt hvilket innhold en slik klausul må ha for å rettmessig kunne gi arbeidsgiver mulighet til trekk i lønn uten forhåndsavklaring.

Avslutningsvis gjøres det oppmerksom på at det er satt en rettslig ramme for hvor stort trekk arbeidsgiver kan foreta ved den enkelte lønnsutbetaling i arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd.  Der står det at trekk i lønn skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand.

Dersom du har behov for rådgivning vedrørende arbeidskontrakter eller andre arbeidsrettslige spørsmål, kan vi kontaktes på e-post eller telefon:

E-post: malene.tybero@projure.no

Tlf: 45 22 53 33

Kontakt oss

Besøk oss

Nedre Holmegate 30,
4006 Stavanger
Fjerde etasje

Kontaktskjema

Vil du motta nyheter og kursinvitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Sweden, Oland, Close-up of rope