Seksuell trakassering – hvor går grensen?

Første Metoo-sak i Høyesterett 

I desember 2020 ble seksuell trakassering behandlet i Høyesterett for første gang – i HR-2020-2476-A. Saken handlet om en ung, nyutdannet kvinne som opplevde upassende tilnærmelser fra to kunder mens hun arbeidet som industrimekaniker på et verksted. Lagmannsretten kom til at det kun var den ene kunden som hadde utsatt kvinnen for seksuell trakassering etter likestillingsloven av 2013 § 8. Denne kunden hadde blant annet kilt den unge industrimekanikeren i midjen flere ganger, mens den andre kunden hadde lagt hendene sine på nedre del av ryggen hennes mot bar hud. I Høyesterett kom samtlige dommere til at også den andre kunden, som blant annet hadde lagt hendene sine på nedre del av kvinnens rygg mot bar hud, hadde utsatt henne for seksuell trakassering. Høyesterettsdommen har derfor stor prinsipiell interesse – hvor går den nedre terskelen for seksuell trakassering?


Likestillingsloven av 2013 § 8 (nå likestillings- og diskrimineringsloven av 2018 § 13) uttrykker et absolutt forbud mot seksuell trakassering. Bestemmelsen definerer «seksuell trakassering» i tredje ledd som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være …  plagsom». Det oppstilles her flere vilkår som må være oppfylt for å betegne en handling eller væremåte som seksuell trakassering. For det første er det et vilkår at det må ha blitt gitt «seksuell oppmerksomhet» til en annen. Lovgiver har lagt til grunn at dette vilkåret favner relativt vidt. Videre må den seksuelle oppmerksomheten være «uønsket». I HR-2020-2476-A uttalte Høyesterett at det må foretas en individuell og subjektiv vurdering av om oppmerksomheten er «uønsket». I dommen la Høyesterett avgjørende vekt på kvinnens subjektive opplevelse av oppmerksomheten og de konsekvensene den hadde fått for henne. Som utgangspunkt er det et krav om at den som utøver handlingen, må ha blitt gjort oppmerksom på at handlingen er uønsket, men dette er ikke et absolutt krav.

Et siste vilkår som fremgår av likestillingsloven av 2013 § 8 er at den uønskede seksuelle oppmerksomheten også må være «plagsom». Dette betegnes som et terskelkrav, som gir uttrykk for den nedre grense for seksuell trakassering. Det understrekes i HR-2020-2476-A at det kreves en viss alvorlighet for at uønsket seksuell oppmerksomhet rammes av forbudet. Videre blir det uttalt at det må ses hen til en «kvinnenorm» når en skal vurdere hva som regnes for «plagsom» seksuell oppmerksomhet. I dommen fant Høyesterett at den nedre grense for seksuell trakassering var overskredet ved kiling, klaps på baken og to hender på bar rygg. Begge de saksøkte kundene uttrykte at deres handlinger ikke kunne anses som seksuell trakassering, og at dette heller ikke hadde vært formålet. Høyesterett understreker imidlertid at formålet med handlingene ikke er avgjørende for om det foreligger seksuell trakassering.

Selv om det i Høyesterett kun var spørsmål om to kunder av kvinnens arbeidsgiver hadde utsatt henne for seksuell trakassering, ble også hennes arbeidsgiver dømt i lagmannsretten til å betale henne 36.000 kroner i erstatning. Arbeidsgiveren, som hadde opptrådt uaktsomt, ble dømt som solidarisk ansvarlig for det økonomiske tapet, men frifunnet for krav om oppreisningserstatning. Lagmannsretten begrunnet erstatningsansvaret i at arbeidsgiver ikke hadde fulgt opp saken godt nok da den unge industrimekanikeren varslet om trakasseringen. Kvinnen og hennes arbeidsgiver hadde flere samtaler om ubehagelighetene hun opplevde på arbeidsplassen, uten at arbeidsgiver deretter forsøkte å forebygge og forhindre trakassering i tilfredsstillende grad.

Den nye høyesterettsdommen er historisk og vil bli retningsgivende for hvordan lavere domstoler vil dømme lignende saker fremover. Vi kan forvente oss at dommen også får betydning i det praktiske liv når det gjelder hva som er uakseptabel oppførsel, både på norske arbeidsplasser og andre steder, for eksempel på et julebord. I dommen la Høyesterett blant annet vekt på at flere hendelser, som kanskje ikke i seg selv kan anses som trakassering, må ses i sammenheng. På denne måten kan det totale bildet medføre at den nedre grensen for seksuell trakassering likevel er overskredet. Når førstvoterende i høyesterettsdommen viser til at det må legges til grunn en «kvinnenorm», innebærer dette at den nedre terskel for seksuell trakassering er lik, uavhengig av om det er en kvinne eller en mann som blir utsatt for trakasseringen.

Kontakt oss

Besøk oss

Nedre Holmegate 30,
4006 Stavanger
Fjerde etasje

Kontaktskjema

Vil du motta nyheter og kursinvitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Sweden, Oland, Close-up of rope